Det yrer og gror i redskapsparken

LEDER: «Verden er stor, og landbruket vi driver på knausen her i nord er ganske annerledes enn det du ellers finner på kontinentet, både i omfang og produksjon.»

Publisert

Enhver som har vært på de store messene i utlandet, enten det er Agritechninca i Tyskland, Sima i Frankrike eller Eima i Italia, vet at det er et vell av redskaper, produsenter og maskiner der ute. Det vi ser hos maskinforhandlerne i Norge er bare en brøkdel av hva som finnes. Slik må det selvsagt være. Verden er stor, og landbruket vi driver på knausen her i nord er ganske annerledes enn det du ellers finner på kontinentet, både i omfang og produksjon.

Likevel kan det se ut til at stadig flere av navnene fra de europeiske messene dukker opp i Norge. En kjapp opptelling viser at Bedre Gardsdrift bare de siste par-tre årene har omtalt rundt 20 nye merker av traktorer, maskiner og redskaper. Da har vi ikke regnet med nye produkter som er utviklet i Norge eller merker som har byttet forhandler, dette er internasjonale navn som ikke tidligere har vært representert her til lands.

Mindre, lokale firma kan være bedre egnet enn kjedene med hovedkontor like utafor Oslo-gryta til å fange opp hvilke behov bønder i en bestemt region har.

Et par av disse, som Ovlac og Siloking blir solgt gjennom Eiksentrene, men de fleste nye merkene blir forhandlet av mindre firma. Det behøver ikke være negativt. Tvert imot kan det være en styrke. Mindre, lokale firma kan være bedre egnet enn kjedene med hovedkontor like utafor Oslo-gryta til å fange opp hvilke behov bønder i en bestemt region har. Utstyr som kanskje ikke er interessant for de store kjedene som skal dekke hele landet kan være akkurat det som er ønsket lokalt. Er du David som skal gå i kamp med en Goliat med en milliard eller to i årlig omsetning, nytter det ikke å konkurrere like mot like. Du må ha noe annet på lur enn det alle andre har.

Men er det liv laga å ha landbruksforretning om du ikke også selger traktorer som får kundene inn døra? Som kjedene ynder å fortelle oss når de blir forelagt sviktende tall i registreringsstatistikken: Det er ikke traktorer de lever av. Det er på redskapene de hevder å tjene penger. Da er det kanskje ikke rart at flere vil forsøke seg.

Mange frø er sådd. Nå gjenstår det å se om alle merkene vokser seg sterke nok til å ha livets rett i det norske markedet eller om det kanskje har lurt seg inn noe ugras som ikke hører hjemme her. Om forhandlerne lykkes med nysatsingene, avhenger i stor grad av at de klarer å bygge opp et skikkelige serviceapparat i tillegg til salgskanaler. Klarer de ikke det, kan det fort være bonden som sitter igjen med svarteper etter at lanseringseventyret er over.

Powered by Labrador CMS