Rekordhøy avvirkning i 2014
Vi har sett tendensen hvert kvartal dette året. Nå får vi bekreftelsen: Tømmerhogsten i 2014 var den høyeste siden slutten på 80-tallet.
Stort sett alt sagtømmer går til å produsere trelast. Foto: colourbox.com
Totalt ble det avvirket 9,9 millioner kubikkmeter i fjor. Det er en økning på 882 000 kubikkmeter fra 2013, skriver Landbruksdirektoratet.
Skaper mange arbeidsplasser
Skogeiernes bruttoinntekt av tømmeravvirkningen i 2014 var på 3,43 milliarder kroner. Tar vi høyde for de samfunnsmessige ringvirkningene av dette i form av arbeidsplasser og videreforedling gjennom hele verdikjeden, havner vi på flere titalls milliarder kroner.
Overvekt sagtømmer
56 prosent av volumet i 2014 var sagtømmer, som i hovedsak går til å produsere trelast. Massevirke går til papirproduksjon og til en rekke andre komposittprodukter hos blant annet mat-, kosmetikk- og betongindustrien.
Hedmark topper fortsatt
Det er innlandsfylkene på Østlandet som står for mesteparten av hogsten. Hedmark alene står for 30 prosent av avvirkningen i 2014, etterfulgt av Oppland (13 %), Buskerud (10 %), Østfold (7 %) og Oslo/Akershus (7 %). Størst økning i avvirkningen i 2014 hadde Oppland med 143 000 m3. Relativt størst økning hadde Nordland med 34 prosent, Vestfold med 31 prosent og Østfold med 30 prosent.
Gode sagtømmerpriser
En viktig årsak til den høye avvirkningen er at sagtømmerprisene har økt siden ettersommeren i fjor. Med underskudd på sagtømmer i det norske markedet, og stor etterspørsel på verdensmarkedet, øker sagbrukene prisene.Sagtømmerprisene i desember i år var på 456 kr per m3 for gran og 466 kr per m3 for furu, som sammenlignet med i fjor er 47 kr høyere for gran og 40 kr høyere for furu.
Massevirke-prisen henger etter
Prisen på massevirke var i september 237 kr per m3 for gran og 206 kr per m3 for furu. Selv om massevirkeprisen på både gran og furu økte i desember i år, ligger de fortsatt stabilt lavt etter det forholdsvis kraftige prisfallet fram mot våren 2013. De høye prisene på sagtømmeret veier opp for den lave massevirkeprisen. Skogeierne ser på hva de sitter igjen med etter at både sagtømmeret og massevirke er solgt.
Se statistikken her helt ned på kommunenivå
"
