Lammevekta øker med sikori

Slik ser den flerårige sikori-planta ut. Foto: Håvard Steinshamn

De som opplevde krigen husker sikkert kaffeerstatning lagd på sikori? Den løvetann-liknende planta i korgplantefamilien egner seg også godt i salat. Men nå viser det seg at den dessuten har en positiv effekt på sau og lam, skriver Bioforsk.

Bekjemper innvollssnyltere

Den eksotiske salaten sikori kan gi et ekstra løft for lamma. Det mener forskerne som har prøvd ut sikori i sluttfôringa av lamma etter at de kommer ned fra fjellet om høsten.

- Grunnen til at vi prøver ut sikori er at den kan ha gunstig virkning på både dyrehelse og vekst, sier forsker Alemayehu Kidane ved Bioforsk. som har vært en av pionerene på bruk av sikori som beiteplante i Norge. I sitt arbeid i Skottland fant Kidane at lam som beitet på sikori i mindre grad hadde problem med innvollssnyltere. Nylig publiserte Kidane og medarbeiderne hans en vitenskapelig artikkel basert på innledende forsøk på Nord-Vestlandet.

Høyt innhold av råproein

Forskerne har sett på fôrverdien av sikori i reinbestand og i blanding med andre eng- og beitevekster. De har også testet hvor mye lamma vokser med de ulike beiteblandingene.

Sikori i blandinga har vist seg å være svært gunstig. De lamma som beita på bare sikori og de som fikk sikori i grasblandinga, hadde større tilvekst (270 gram per dag) enn dem som fikk vanlig beite uten sikori (189 gram per dag). Det vil si at de med sikori i menyen la på seg vel 80 gram mer per dag enn de andre.

Fôrverdien av beite med sikori var høyere enn ved vanlig beitefrøblanding, med høyere innhold av råprotein, vannløselig karbohydrat, mineraler og lavere fiberinnhold, skriver Bioforsk.

Klarer sikori en tøff, norsk vinter?

Et usikkerhetsmoment har vært overvintringsevnen til sikori. Forsøka i Tingvoll kommune på Nord-Vestlandet viser imidlertid at sikoriplantene greide vinteren bra.

– Foreløpig har vi gode resultat, men vi hadde milde vintrer de åra vi gjennomførte forsøka, sier Alemayehu Kidane. Han legger til at en må regne med lokale forskjeller, og vi trenger å teste ut sikori under ulike dyrkings- og driftsforhold.

Tåler mye gjødsel

Rådgiver Georg Smedsland i Norsk Landbruksrådgiving Agder, arbeider spesielt med økologisk landbruk. Han har etablert flere forsøksfelt med sikori på Sørlandet.

- Foreløpig har vi mye å lære når det gjelder dyrking av sikori i Norge, sier Smedsland. Han tenker blant annet på såing, gjødsling, sortsvalg, hvor ofte en skal slå sikorien, under hvilke forhold vi kan dyrke den og hvor varig den er. Vi har også stilt spørsmål om når det er mest gunstig for dyra å beite på sikori. Det har vist seg at sikori tåler ganske mye gjødsel. Vi anbefaler derfor høye gjødselmengder på sikorifelt, anbefaler Smedsland.

Sikori er flerårig

Forskerne tror også at det kan være mer kostnadseffektivt å bruke sikori. Spesielt har en tro på at det kan være effektivt å blande sikori med annet gras.

For å fôre opp lamma slik at de blir slaktemodne om høsten, bruker mange produsenter i dag italiensk raigras. Italiensk raigras varer stort sett bare ett år under norske forhold. Det vi si at den må såes på nytt hvert år, noe som er kostbart og arbeidskrevende. Sikori er en flerårig art. Derfor kan en spare både tid og arbeid, mener forskerne.