Én av to bønder har tilleggsnæringer

Stadig færre bønder har vanningsanlegg.

Men tilleggsnæringene utgjorde bare 6,1 millioner timer av i alt 96,6 millioner timeverk som ble utført i jordbruket i perioden 1. mars 2012 til samme dato i 2013. Tilleggsnæringene legger med det beslag på seks prosent av den totale arbeidsinnsatsen i landbruket, skriver Statistisk sentralbyrå.

Leiekjøring topper lista

Leiekjøring er næringa med flest utøvere. Hele 9900 bruk holder på med dette.

Flere av de andre næringene som faller inn under begrepet tilleggsnæringer krever liten eller ingen arbeidsinnsats. For eksempel utleie av jakt- og fiskerett eller bortleie av bygninger og jordbruksareal. Mange bønder driver innen disse næringene, noe som gir et høyt antall gardsbruk med tilleggsnæringer, men som i liten rad påvirker den totale arbeidsinnsatsen i landbruket.

2000 arbeidstimer per gardsbruk

Av den samla arbeidsinnsatsen på 96,6 millioner timeverk, ble 88,1 millioner lagt igjen i jord- og hagebruk. Skogbruket sto for 2,4 millioner timeverk og tilleggsnæringene altså for 6,i millioner.

I gjennomsnitt ble det arbeida 2000 timer på hvert gardsbruk innen jord- og hagebruk fra 2012 til 2013.

2,3 traktorer på hver gard

I 2013 var det 93 100 firehjulstraktorer på jordbruksbedriftene, mot 114 100 i 2005. Sjøl om antall gardsbruk har gått ned, har tallet på traktorer per gardsbruk økt litt. I snitt var det 2,3 traktorer per bruk i 2013 mot 2,2 i 2005. I 1999 var det i snitt to traktorer på hvert bruk.

Færre bruk med vanningsanlegg

I 2013 hadde 6100 bruk, eller 14 prosent, vanningsanlegg. Dette er en nedgang på fire prosentpoeng fra 1999. Arealet som kan vannes på disse bruka utgjorde 898 000 dekar, eller ni prosent av totalt jordbruksareal i drift i 2013. Tilsvarende tall fra 1999 var 1 344 000, eller 13 prosent.

I 2012 ble drøyt 195 000 dekar av jordbruksarealet vanna minst én gang med vanningsanlegg.