Toget

Björkarna susa - på veg mot svensk industri

Milde vintre, billig strøm og flere varmepumper gjør at vedsalget synker. Men svensk industri gnir seg i hendene, og kjøper fortsatt all norsk bjørk de kan få tak i.

Publisert

Det er ikke så mange som hogger sin egen ved lenger. Folk som skaffer seg en vedteig i utmarka eller langs jordekantene er en utdøende rase. Vedfyringa i bolighus er ofte erstattet av varmepumper. Den veden folk bruker i tillegg da sprengkulda kommer kjøper de ofte ferdig kappet fra en vedprodusent. Siden folk ikke har noe eget bufferlager i vedskjulet må de ut og handle ved etter noen få dager med kulde, da varmepumpene mister sitt fortrinn ved omkring 15 minusgrader.

Gammeldagse vedres har blitt et sjeldent syn.

I vintre med lite nedbør rasler gjerne kraftselskapene med sablene, og hevder at vannmagasinene snart er tomme. Straks det kommer en kuldeperiode ser de sitt snitt til å sette opp strømprisene. Dette merker vedprodusentene godt på omsetningen. Når det står i avisene at strømmen blir dyrere, så øker vedsalget dramatisk. For går det tomt for vann, kan det også gå tomt for ved.

For 20 år siden sto bygdefolk i kø for å få hogge ned slike åkerkanter.

Klondykestemning I perioden 2000 – 2010 var vedprisene høye i Norge, og det var stor etterspørsel etter tømmer til vedproduksjon. Bjørk er den mest populære fyringsveden i store deler av landet, og markedet var nærmest støvsugd for bjørketømmer. Skogeierne fikk gjerne dobbel pris for bjørka hos en vedprodusent, sammenlignet med hva industrien betaler. Mange vedgrossister måtte importere store mengder bjørk fra Øst-Europa for å dekke etterspørselen. Det samme måtte industrien i Sverige gjøre, for de fikk heller ikke tak i nok bjørk fra de nordiske skogene. Men de siste tre-fire åra har trenden snudd. Privatsalget av bjørk har minsket kraftig, og tømmeret eksporteres i stedet til Sverige.

Nedgang i privatsalget gjør at bjørka går til industrien.

Bjørkefiber i Grandiosakartong Den suverent største kjøperen av bjørketømmer fra Norge er Gruvöns Bruk ved Grums i Sverige. Fabrikken, som eies av Billerud-Korsnäs AB, produserer bl.a. tynn kartong av den typen vi finner rundt risengryn, makaroni og frosne pizzaer. Gruvöns Bruk kjøper både gran, furu og løvtre, og 30% av fabrikkens råstoff er norsk. Virket fra Norge kjøper de gjennom Stora Enso Skog AS på Elverum. Daglig leder Arne Ivar Øvergård kan opplyse at de leverte 106 000 kubikkmeter norsk bjørk til Gruvöns Bruk i 2014. Det tilsvarer omkring 2700 fullastede trailere. Tilsvarende tall for 2013 var 58 000 kubikkmeter, mens de i 2012 leverte 37 700 kubikkmeter. Kvantumet forventes å øke ytterligere i 2015 slik at Gruvöns Bruk vil tredoble sitt kjøp av norsk bjørk på tre år. Økningen skyldes egentlig ingen endringer i produksjonen, for Gruvöns Bruk hadde kjøpt enda mer bjørk hadde den vært å oppdrive. Det er rett og slett markedet som har forandret seg fra vedsalg til industri.

Gruvöns Bruk tok imot 62 fullastede tog med norsk bjørk i 2014.

Det meste av virket til Sverige transporteres på jernbanen via Kongsvinger, etter at flere norske industribedrifter har blitt nedlagt. Hver dag går ett fullastet tog med omkring 1700 kubikkmeter tømmer fra Kongsvinger til Gruvöns Bruk, og to tilsvarende tog går til Skoghall i Karlstad. Stora Enso Skog AB’s fabrikk i Skoghall er verdens største produsent av drikkekartonger, og hver sjette drikkekartong i verden kommer derfra. Halvparten av tømmeret Skoghallfabrikken bruker er fra Norge. Derfor er hver 12. drikkekartong i verden produsert av norsk massevirke.Fløting fra Trysil og EngerdalenKartongfabrikken ved Skoghall ligger der Klarälven, altså fortsettelsen av Trysilelva, renner ut i sjøen Vänern. Plasseringa er ikke tilfeldig. En arm av elva renner tvers gjenom fabrikkområdet. Tidligere ble det meste av tømmeret til fabrikken fløtet på elva eller på sjøen. Skoghall har derfor brukt mye norsk virke helt siden starten i 1914, da virket ble fløtet helt fra Engerdalen fram til 1992.

Powered by Labrador CMS