Norsk ull svanemerket
Ull fra tre av fire norske sauer blir nå svanemerket. Med det er Norge det første landet i verden som får ulla si miljøsertifisert.
Tony Barman, leder ullavdeling i Norilia, med det synlige beviset for Svanemerket. Til høyre: Anita Winsnes, direktør i Miljømerking.
Full oversikt over verdikjeden og lite bruk av kjemikalier er to av grunnene til at norsk ull nå kan smykke seg med det offisielle, nordiske miljømerket, skriver Nortura. Det er Norturas datterselskap, Norilia, som tar seg av 75 prosent av all ull i Norge, 3000 tonn i året, som har sørget for utmerkelsen.
Den norske folkesjela er nå svanemerket
- Sauehold har lange tradisjoner her i landet, og vi er stolte av at vårt langsiktige arbeid med kvalitet og miljø nå gir oss svanemerka ull. Den norske bonden har en måte å drive sauehold på som er helt unik og som vi alle kan være stolte av. All honnør til den norske bonden. Det er en del av den norske folkesjela som nå blir svanemerket, sier Tony Barman, som leder ullavdelingen i Norilia.
Svanemerket strikkegarn snart?
- Vi ser på dette som et viktig gjennomslag på tekstilmarkedet, sier Anita Winsnes, direktør i Miljømerking, som forvalter Svanemerket i Norge. – Nå håper vi norske produsenter benytter sjansen, slik at vi snart får både svanemerket strikkegarn og møbelstoff i butikkene, fortsetter hun.
Vanskelig å kartlegge verdikjeden for «global» ull
Svanemerket har hatt store utfordringer med å få gjennombrudd på tekstilmarkedet, fordi dette er et svært komplekst marked med mange store, globale aktører og myriader små lokale virksomheter i fattige land langt unna. Derfor er det ofte svært vanskelig å få oversikt over hele verdikjeden til et tekstilprodukt, særlig når det gjelder bomullsklær, men også med ullprodukter. Når ulla kommer fra New Zealand, men er vasket og spunnet i Kina og sydd sammen i Polen, er verdikjeden lengre og oversikten dårligere. Hvilke kjemikalier er brukt underveis? Renser vaskeriet avløpsvannet godt nok? Uten svar på slike spørsmål er Svanemerket umulig å oppnå.
Sju ullmottak i landet
Den norske organiseringen av ullproduksjon sikrer imidlertid oversikt over verdikjeden. De 10 000 sauebøndene leverer ulla til sju ullstasjoner over hele landet. (Gol, Målselv, Mo i Rana, Rudshøgda, Malvik, Sandeid, Forus og Førde).
Her sorteres ulla manuelt i 16 ulike kvalitetsklasser. Deretter sendes den til Norilia sitt eget ullvaskeri i England, der den etter vask blir kardet og klargjort for spinning. Noe av ulla går til engelske kvalitetsprodusenter av gulvtepper, men mye av ulla med den høyeste kvaliteten kommer også tilbake til Norge for å bli til garn eller møbeltekstiler.
