Konstant dårlig samvittighet

Øverst på lista hos norske bønder ligger et ønske om en velstelt og godt vedlikeholddt gard. Foto: colourbox.com

Vedlikehold og nyinvesteringer i bygningsmassen topper lista over hva bøndene ville prioritert hvis driftsøkonomien hadde gitt mulighet for økte investeringer, viser en analyse i regi av Norges Takseringsforbund (NTF).

Bygningsmassen har førsteprioritet

På spørsmål om hva som er viktigst å få gjennomført aller først svarer tre av ti nyinvesteringer i bygningsmasse. 27 prosent svarer vedlikehold. 16 prosent av bøndene ville først tatt fatt på opparbeiding av grunn, mens én av ti svarer maskiner og utstyr.

Langt ned på lista over hva bøndene ville ha prioritert hvis pengesekken var på plass, kommer el-anlegg og brannvarsling, innleid hjelp, samt tiltak for bedre arbeidsmiljø, sikkerhet og helse.

– De seinere åra er det nok mange som har hatt mye fokus på maskiner, så det er positivt at byggenes kvalitet og tilstand nå ser ut til å få mer oppmerksomhet i næringa, sier Bjørn Ludvig Mehlum, leder for avdeling landbruk i NTF.

Vedlikehold med alvorlig etterslep

48 prosent av de spurte innrømmer at de ligger på etterskudd med vedlikeholdet av driftsbygninger. Blant disse oppgir tre av fire at etterslepet utgjør inntil 10 år. 18 prosent anslår at det tilsvarer mellom 10 og 20 år, mens åtte prosent mener det er enda mer.

Store mørketall

– Vårt inntrykk er at andelen med vedlikeholdsetterslep trolig er enda høyere enn disse svarene viser. Andelen med særlig høyt etterslep ville nok økt hvis man hadde regnet med bygg som er i ferd med å fases ut. Mange bygninger uten drift får forfalle, sier Mehlum. Han tror denne problemstillingen er særlig aktuell for mindre bruk der mjølk- og storfeproduksjonen avvikles.

Omstilling i landbruket legger bygg øde

– Situasjonen på en del bruk er at mjølkekvoten er solgt, mens tilhørende driftsbygning blir stående uten aktivitet. Innen storfe er oppgradering til topp moderne produksjon svært kostbart, slik at beslutningen om å satse offensivt ofte sitter langt inne, sier Mehlum. Det er forståelig hvis ikke vedlikeholdet har førsteprioritet der dette er problemstillingen, mener Mehlum, som synes det er trist dersom den pågående omstillinga i næringa har som resultat at bygningsmasse forfaller.

Sjelden at takstmannen setter sin fot på tunet

I undersøkelsen er bøndene også spurt om når garden sist ble befart av en landbrukssakkyndig takstmann. Drøyt halvparten svarer enten at dette er mer enn 10 år siden, eller at de ikke veit når det skjedde.

To av ti bønder har hatt takstmannen på besøk i løpet av de siste tre årene. 30 prosent svarer at det har gått mellom tre og ti år siden sist.

– Vi mener frekvensen burde vært noe høyere. Det bør alltid foreligge en fersk takst hvis garden skal selges eller overtas på odel, eller ved en skilsmisse, avslutter Bjørn Ludvig Mehlum i NTF, som mener det er nyttig å få en ny takst i forbindelse med større investeringer og bruksendringer.

– Oppgraderte verdier kan for eksempel være gunstig å vise til ved søknad om lån eller reforhandling av rente.