2012: Bra år for bonden i vest
Kong Olav pleide å si i nyttårstalen sin: «Det har vært et godt år for Norge». Nå kan Vestlandsbøndene si det samme om 2012. Særlig de som produserer frukt, men også mjølk. Det gjelder ikke sauebonden.
Både produksjonen og inntektene i fruktdyrkinga gjorde et solid jump oppover i 2012 i følge NILF. Foto: colourbox.com
Jordbruksinntekta for Vestlandsbonden økte med 14 prosent i 2012 viser resultatet for de 169 bruka som inngikk i driftsgranskingene i regi av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF).
Inntekt: kr. 244 600
Nesten alle typer produksjon økte inntekta si, men for sauebonden gikk jordbruksinntekta ned.
Jordbruksinntekta er målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk og enda i 2012 på kr. 244 600.
Driftsoverskudd: kr. 374 200
Driftsoverskuddet for bruka økte til kr. 374 200 i snitt. Det er en økning på 17 prosent. Det skyldtes både en økning i produksjonen og i oppnådd pris – samtidig som kostnadene steig mer moderat.
Mjølkebonden fører an
Mjølkeproduksjonen, sjølve flaggskipet i vest, økte jordbruksinntektene med 20 prosent til kr. 261 300 per årsverk. Både produksjonsvolum og oppnådde priser på mjølk og kjøtt økte prosentvis mer enn kostnadene.
Sauebonden sliter med kostnadene
Jordbruksinntekta for sauebonden gikk ned med 10 prosent til kr. 132 199 per årsverk. Her var økningene i kostnadene større enn økningen i produksjonsinntektene, sjølv om kjøttprisene steig.
Se hele NILF-notatet «Økonomien i jordbruket. Trendar og økonoisk utvikling"
"
