Kvekedreper´n

Rulleskjæra på kvekemaskina sitter med 20 cm mellomrom. Foto: Bioforsk

Det er forsker Lars Olav Brandsæter på Bioforsk og Kjell Mangerud på Høgskolen i Hedmark som sammen med Kverneland har utvikla kvekedreper´n.

Kutter jordstengelen i småbiter

Maskina har flere rulleskjær, omtrent som på en plog. Skjæra går ned i orda med 20 cm mellomrom og kutter opp jordstenglene til kveka. Når stenglene deles opp, stimulerer det de små stengelbitene til å skyte. Spiringa gjør at bitene bruker opp det vesle de har av næring. Kveka dør av sult.

Patentet opptatt i over hundre år

Fortsatt har de ikke fått tatt patent på oppfinnelsen. Det skyldes at det allerede i 1890 ble gitt patent på en slik kvekemaskin. Den var riktignok mynta for hest og ikke traktor.

Ønsker å ta ugraset mekanisk

Forskerne er med i et prosjekt som heter Oscar. Nei, det er ikke filmprisen vi snakker om, men et EU-prosjektet. Den norske delen av Oscar-prosjektet skal se på hvordan en kan bruke grønngjødslingsvekster til å dekke jorda for å hindre ugrasveksten.

– De artene som er veldig problematiske i økologisk landbruk tar du gjerne med jordarbeidingsredskap. Men det går mye energi til å legge jorda svart, og næringsrik jord kan bli vaska bort. Derfor arbeider vi med forsøk for fortsatt å gjøre jobben mekanisk, men med mindre jordarbeiding, forklarer Lars Olav Brandsæter.

Håper dekkulturen overlever

Kvekedreper´ n må kombineres med andre tiltak. Og det er her dekkulturene kommer inn i bildet.

-Håpet er at dekkulturene tåler oppdelinga betre enn det kveka gjør. Dermed får kveka konkurranse fra dekkulturene. Slik holder vi kveka nede, dels med mekaniske bekjemping og dels med konkurranse fra andre arter, sier Brandsæter.

Tistelrotkutter neste!

Neste trinn i ugraskampen er en tistelrotkutter. Den er ennå ikke testa ut. Ulempen med åkertistel er at rotsystemet sitter djupt og at de viktigste skudda kommer nedenifra. Langt under nivået til harva og plogen. Det betyr etter Brandsæter si mening at røttene må snittes djupt og til rett tid.

Prototypen på en tistelrotkutter har tre skjær som går ved siden av hverandre, men med «vinger» som skjærer over ugrasrøttene i hele bredda som traktoren kjører.

Teknikk og biologi hand i hand

– Traktoren vil møte ganske mye motstand når du kjører og det krever litt energi. Men du arbeider ikke jorda så intensivt som du gjør med ei skålharv. Jordstengelskjæreren og tistelrotkutteren går rett inn i biologien til de ulike artene og sulter dem ut, sier Lars Olav Brandsæter.