Høyest bakterieinnhold I robotmjølk

Mjølk fra mjølkestall holder et hygienemessig høyere nivå enn robot-mjølk, viser nye tall.

Trøsten er at statistikken også viser at det mulig å produsere mjølk av topp kvalitet. 10 prosent av dagens 1300 robot-bruk har et gjennomsnittlig bakterieinnhold i mjølk som er under 9000 bactocount pr. ml (BC).

Taper mot tradisjonell mjølking

På motsatt side av skalaen ligger de 10 prosent dårligste robotbrukene på et gjennomsnittlig bakterieinnhold på over 61.000 BC. Til sammenlikning har så mye som halvparten av brukerne med mjølkestall et gjennomsnittlig bakterieinnhold på under 9000 BC. Målet må være at den bakteriologiske mjølkekvaliteten fra bruk med robot ikke er dårligere enn mjølk fra mjølkestall.

Selv om variasjonen på bakterieinnhold er stor, leverer likevel de aller fleste robotbruk elitemjølk.

Her er hygieneoppskriften

Over 30 prosent av mjølk i Norge produseres på bruk med robot og andelen stiger for hvert år. Dårligere bakteriologisk kvalitet på mjølka skaper bekymring for bonde og industri med tanke på kvalitet og holdbarhet.

Svaret på dette kan være produksjonshygiene i alle ledd. Her er noen sentrale punkter i dette arbeidet:

• Tørre og reine liggebåser.
• Reine (gjerne klipte) dyr med spesiell fokus på rene jur og spener. God jurhelse er ofte avgjørende.
• God generell fjøshygiene og ventilasjon.
• Riktig innstilt og dimensjonert vask av mjølkeutstyr og gardstank. Vær spesielt oppmerksom på vaskemiddeldosering og midler til reingjøring av utstyr til spenevask. Her kan det være lurt med jevnlige sjekker.

Beitesesongen er bakterietid!

Dersom du beveger deg på et konstant for høyt bakterienivå med kort avstand til elitemjølkgrensa, er det lett å miste kontrollen. Spesielt sommer og beitesesongen er utfordrende med tanke på å opprettholde den gode bakteriologiske mjølkekvaliteten. En rådgiver innen mjølkekvalitet som sparringpartner, er rådet fra Tine Rådgiving.