Grensa er nådd: Blir ikke større

Det lønner seg ikke for gardene i Agder å vokse seg større, sier Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse. (Foto: Landbrukets Utredningskontor)

Potensialet for å øke bruksstørrelsen i Agderfylkene er så godt som fullt utnyttet. Hittil har en bonde som regel kunnet overta eller leie jorda som blir ledig når en nabo slutter. Heretter er dette ikke lønnsomt lenger. Det sier leder av Agri Analyse, Christian Anton Smedshaug.

Brukene blir ikke større

Ferske tall viser at utviklingen mot større bruk mer eller mindre stoppet helt opp i 2006. Fra 2000 til 2006 økte gjennomsnittlig bruksstørrelse i Vest-Agder fra ca. 100 daa dyrka mark til 160 daa. Deretter har det flatet helt ut. Tall for Aust-Agder er helt parallelle.-Tallene og analysen bekrefter det vi har sett selv, sier Birte Usland, leder i Vest-Agder Bondelag. Mange av bruka som er i drift i dag driver jorda på 10–15 nedlagte nabobruk, av og til ennå flere. Avstander til arealer gjør at når det neste bruket legges ned står det ikke lenger en nabo klar til å drive jorda. Stordriftsfordeler blir til stordriftsulemper når avstandene blir for store.

Ingen verdiskaping på vegen

-Det skjer ingen verdiskaping de timene bonden kjører traktor langs veien, sier Usland. Resultatet blir at jorda til bønder som nå legger ned, går ut av drift.

Kart og terreng

-Dette er en av grunnene til at vi ikke forstår den nye regjeringens oppskrift på økt matproduksjon i Norge. Statsråd Listhaug vil ha større og mer robuste bruk, men hun navigerer etter et kart som ikke stemmer med terrenget. Vår oppskrift er en landbrukspolitikk som stimulerer til at jorda er lønnsom å drive der den er. I tillegg til å investere i kunnskap og teknologi som gjør drifta av dagens gardsbruk mer effektiv, må tilskuddene til landbruket differensieres sterkere enn i dag, av den enkle grunn at det er stor forskjell fra distrikt til distrikt på hvor store enheter som lar seg drive. Dette er et sentralt poeng for fylkesbondelagene i Agder, konstaterer Usland.