Forsking på jordet
Forsking på jordet

Forskninga når ikke fram til bonden

Mange matnyttige forskningsresultater når ikke ut til bøndene. Hvem har skylda?

Publisert

Slik ser rapporten ut. Illustrasjon: Bygdeforskning

Det blir gjort mye jordbruksrelatert forskning i Norge, men vegen til gardbrukeren kan være både lang og kronglete. Både bønder, rådgivere, forskere, forvaltning og de som har bidratt med finansieringa fortviler, skriver Bygdeforskning, som sammen med Norsk landbruksrådgiving og Trøndelag Forskning og Utvikling har deltatt i arbeidet med utredninga.

Hvor ligger hunden begravet?

Vanskeligst er det å få oversikt over hvilken forsnking som gjøres og bønder, rådgivere og forskere har ulikt syn på hvem det er som har ansvaret for at forskningsresultatene ikke kommer næringa til gode.

Gjevere å komme på trykk i "Science"

Det er mange hinder på vegen fra forsker til bonde. Forskningsartikler har ofte et krevende språk og forskernes institusjoner belønner vitenskapelige artikler i prestisjetunge tidsskrifter høyere enn informasjon ut til sluttbrukerne. Ofte er også pengekassa tom på slutten av forskingsprosjektet når resultatene skal formidles. En del forskere opplever derfor at både rammebetingelsene og motivasjonen deres for brukerrettet forskningsformidling kunne vært bedre.

Her er resepten for å bli bedre

Basert på intervjuer med et utvalg forskere, rådgivere og bønder er det i rapporten diskusjon av problemstillinger, oppsummering av utfordringer og forslag til mulige tiltak. Her kommer fem forslag til tiltak for å bedre situasjonen:

  • Sette formidling og tilgjengeliggjøring av forskningsresultater på dagsorden: Gjennomføre og opprettholde en dialog mellom sektorens kunnskapsaktører om utfordringer, muligheter, roller og ansvar.
  • Innarbeide at en populærvitenskapelig oppsummering eller kortfattet rapport blir utarbeidet i forbindelse med avslutningen av åpne og brukerrettede forskningsprosjekt. Finansieringskildene bør utfordres på å gi allmenn tilgang til de populærvitenskapelige oppsummeringene og publikasjonslistene som forskere utarbeider i forbindelse med avslutning av forskningsprosjekter.
  • Utrede en selvstendig, nøytral og nasjonal redaksjon for å gjøre forskningsbasert kunnskap mer tilgjengelig for brukere gjennom en internettportal. En slik redaksjon vil i tillegg ha mulighet til å ivareta en rekke mulige tiltak som ellers påpekes i denne rapporten.
  • Utvikle kunnskap om metoder for forsknings- og kunnskapsformidling, og ikke minst erfaringer med dette. Hva fungerer bra og hva fungerer mindre bra? Hvilke former for formidling er mest hensiktsmessig for hvilke brukergrupper? Her er det grunnlag for metodeutvikling og innovasjoner.
  • Gjennomføre kunnskapsstatus-prosjekter innenfor utvalgte fagområder for å sammenstille eksisterende forskningsbasert kunnskap og gjøre denne tilgjengelig for forskere, rådgivere, sluttbrukere og allmennheten.