2012: Bruttoinntekta opp sju prosent

Kornbønder hadde lavest jordbruksinntekt i 2012. Dette kompenseres med høyere lønnsinntekter.

Næringsinntekta fra jordbruket utgjorde imidlertid «bare» 162 000 kroner. Dette utgjorde 30 prosent av den samlede bruttoinntekten i 2012, melder Statistisk sentralbyrå.

30 000 brukere med positiv nræingsinntekt

Jordbruksbedriftene varierer mye i størrelse og produksjon. Her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Dette er den viktigste årsaken til variasjon i næringsinntekt og gjeld. Gardbrukernes gjennomsnittlige bruttoinntekt i 2012 fordelte seg med 272 000 kroner i inntekter fra lønn og pensjoner, 231 000 kroner fra næringsinntekter totalt og 43 000 kroner fra kapitalinntekter. Næringsinntekta fra jordbruk for alle 42 100 personlige brukere utgjorde i gjennomsnitt 162 000 kroner. For de 29 900 gardbrukerne som hadde positiv næringsinntekt, var den gjennomsnittlige jordbruksinntekten 229 000 kroner. Andelen brukere uten positiv jordbruksinntekt utgjorde 29 prosent, det samme som året før.

Største inntekter i Akershus

I 2012 hadde gardbrukerne i Akershus den høyeste bruttoinntekten med 693 000 kroner, fulgt av brukerne i Vestfold med 662 000 kroner. Lavest bruttoinntekt hadde brukerne i Troms med 452 000 kroner. Brukerne i Nord-Trøndelag hadde høyest gjennomsnittlig jordbruksinntekt med 226 000 kroner, mens Telemark var nederst på skalaen med 93 000 kroner per bruker.

Lav jordbruksinntekt i kornproduksjon

Jordbruksbedriftene blir delt inn i grupper etter type produksjon. Brukerne med driftsformen korn- og oljevekster hadde den laveste næringsinntekten fra jordbruk i 2012 med 75 000 kroner per bruk. Bare sju prosent av kornprodusentene hadde jordbruket som hovedinntektskilde og 41 prosent var uten positiv næringsinntekt fra jordbruk. Til gjengjeld hadde brukerne med kornproduksjon i snitt den høyeste lønnsinntekten blant driftsformene med 334 000 kroner, og den tredje høyeste bruttoinntekten med 627 000 kroner.

Varierende inntekt i husdyrproduksjonene

Gardbrukere med driftsformen storfe mjølkeproduksjon hadde en økning i jordbruksinntekten fra 2011til 2012 med åtte prosent, til 308 000 kroner. Mjølkeprodusentene hadde den laveste bruttoinntekten blant driftsformene med 482 000 kroner. Brukere med driftsformen sau hadde 80 000 kroner i jordbruksinntekt i 2012, om lag det samme som året før. For gardbrukere med driftsformen svin og fjørfe økte jordbruksinntekten med 20 000 kr fra 2011 til 2012. Med et gjennomsnitt på 388 000 kroner i 2012 var dette driftsformen som hadde høyest jordbruksinntekt. Disse brukerne hadde også den høyeste bruttoinntekten med 687 000 kroner per bruk, mer enn 200 000 kroner høyere enn for brukerne med storfe mjølkeproduksjon.

Mest gjeld på garder med svin og fjørfe

I 2012 hadde gardbrukerne en samlet gjeld på 70,4 milliarder kroner. Dette utgjorde et gjennomsnitt på 1,7 millioner kroner per gardbruker, en økning på drøyt sju prosent per bruker fra året før. Gjelden varierte fra 979 000 kroner per bruker med driftsformen sau til 4,4 millioner kroner per bruker med driftsformen svin og fjørfe. Brukerne i Østfold og Rogaland hadde mest gjeld med om lag 2,3 millioner kroner per bruker, mens tilsvarende tall i Sogn og Fjordane var 961 000 kroner. I alt hadde 19 prosent av gardbrukerne mindre enn 100 000 kroner i gjeld, mens 10 prosent hadde fire millioner kroner eller mer i gjeld. Renteutgiftene for 2012 utgjorde i alt 2,8 milliarder kroner og med 65 500 kroner per bruker.

Kilde: Statistisk sentralbyrå