125 000 tonn N på norske jorder
I fjor spredde norske bønder 124 700 tonn nitrogen og 15 200 tonn fosfor i form av mineral- og husdyrgjødsel.
É
Én tredel av N-gjødsla som spres i Norge kommer fra husdyrgjødsel. Foto: colourbox.com
32 prosent av nitrogenet kom fra husdyrgjødsel. I gjennomsnitt tilføres enga 17,7 kg nitrogen per deka, kan Statisk sentralbyrå opplyse, som har gjort en undersøkelse om gjødselressursene i jordbruket i 2013. De første resultatene kommer her.
90 prosent av jorda gjødsles
I alt ble det tilført gjødsel på 89 prosent av jordbruksarealet i 2013. Tilnærmet alt areal hvor det ble dyrket korn- og oljevekster, potet og grønnsaker, fikk tilført husdyrgjødsel eller mineralgjødsel. I en del tilfeller ble begge gjødseltypene brukt. Videre fikk 91 prosent av all eng tilført gjødsel, mens bare to tredjedeler av innmarksbeitene ble gjødslet. Eng som ikke blir gjødslet, er i hovedsak areal som kan klassifiseres som overflatedyrka eng. Eng og innmarksbeite utgjør en stor del av det totale jordbruksarealet i Norge, og disse arealtypene sto for 64 prosent av arealet som ble tilført gjødsel.
3,7 millioner dekar med husdyrmøkk
Det samlede jordbruksarealet som ble gjødslet, utgjorde 8,3 millioner dekar. Av dette ble det brukt mineralgjødsel på 7,6 millioner dekar og husdyrgjødsel på 3,7 millioner dekar. For husdyrprodusenter er husdyrgjødsla en svært viktig ressurs. I 2013 ble det spredd husdyrgjødsel på over halvparten av engarealet, mens 81 prosent av areal med andre grovfôrvekster ble tilført husdyrgjødsel.
I grønnsakdyrkinga er det viktig å tilføre nøyaktige mengder næringsstoffer for å få gode avlinger av riktig kvalitet. I så måte kan det være krevende å bare bruke husdyrgjødsel fordi næringsinnholdet i husdyrgjødsla er avhengig av blant annet husdyrslag, rase, fôringssystem og driftsform. Ser vi på alle de undersøkte grønnsaksvekstene, ble mindre enn 15 prosent av arealet tilført husdyrgjødsel.
To tredjedeler fra handelsgjødsel
Drøyt to tredjedeler av nitrogenmengden som ble spredd på jordene, kom fra mineralgjødsel. Når det gjelder grønnsaksvekstene, potet, høsthvete og havre, kom mer enn 90 prosent av tilført nitrogen fra mineralgjødsel.
I 2013 ble det tilført 7 900 tonn fosfor fra mineralgjødsel og 7 300 tonn fosfor fra husdyrgjødsel. Husdyrgjødsel er dermed en viktig fosforkilde med en andel på 48 prosent av totalt tilført fosfor. I alt kom 58 prosent av fosformengden spredd på eng fra husdyrgjødsel, mens 38 prosent av nitrogenmengden kom fra husdyrgjødsel.
Mest nitrogen til engene i Rogaland
Ser vi hele landet under ett, ble det i snitt tilført 17,7 kg nitrogen per dekar eng. Rogaland hadde det høyeste snittet med 19,2 kg nitrogen per dekar, mens bøndene på Østlandet i snitt tilførte enga 16,6 kg nitrogen. Blant de ulike driftsformene har intensive produksjoner som produksjon av mjølk et langt høyere snitt (21,7 kg N/dekar) enn produksjoner med sau, geit eller hest (13,3 kg N/dekar), som er mer ekstensive driftsformer.
Potetene vil ha mye fosfor og kalium
Resultatene fra undersøkelsen viser at det blant kornslagene i snitt ble tilført mest nitrogen per dekar i høsthvete og vårhvete med henholdsvis 15,3 kg og 14,0 kg per dekar. Lavest snitt var det for havre der det ble tilført 11,3 kg nitrogen og 1,4 kg fosfor per dekar.
Dyrking av potet krever langt mer fosfor og kalium enn for eksempel vekster som korn og eng. I snitt ble det tilført 12,3 kg nitrogen, 4,6 kg fosfor og 15,6 kg kalium på areal av potet som ble gjødslet. Hedmark og Oppland er regionen hvor det dyrkes mest potet, og i snitt ble det tilført mest fosfor her, 4,7 kg per dekar.
Mer bruk av gjødselkummer
Gjødselkjeller for bløtgjødsel er den vanligste lagertypen i jordbruket. Denne typen lager er relativt tett, men frigivning av nitrogen kan ha sammenheng med hva slags golvskille det er mellom kjelleren og husdyrrommet. I 2013 ble 56 prosent av gjødsla lagret i gjødselkjeller for bløtgjødsel. Dette er en nedgang på 11 prosentpoeng fra år 2000. Langt mer av husdyrgjødsla blir nå lagret i utendørs gjødselkum. I 2000 ble ni prosent lagret i gjødselkum, mens andelen var økt til 20 prosent i 2013. Hele 69 prosent av gjødsla som ble lagret i gjødselkum, ble oppbevart i kummer uten tak eller annet dekke.
Gjødsla pløyes raskere ned enn før
I 2013 ble husdyrgjødsla på 30 prosent av arealet blandet inn i jorda innen fire timer etter at den ble spredt. Tilsvarende andel i 2000 var 16 prosent. Bare 13 prosent av arealet av åpen åker tilført husdyrgjødsel ble pløyd eller harvet seinere enn 12 timer etter spredningen. I 2000 lå husdyrgjødsla på åkeren mer enn 12 timer på nesten en fjerdedel av arealet før den ble molda ned.