steigarvær
steigarvær

Steigarsauen i det gode selskap

Endelig har steigarsauen fått sitt eget raselag - som den siste av de seks truede, norske sauerasene.

Publisert

Denne væren kan få travle dager framover. Foto: Anna Rehnberg

Lørdag 11. januar ble det arrangert stiftelsesmøte for Raselaget for steigarsau på Vefsn landbruksskole. Anne‑Kristin Marken, lærer og er husdyransvarlig på Vefsn, ble valgt til leder, skriver Skog og landskap på sine hjemmesider.

Støtt ut i mørket

Steigarsauen er en av de norske rasene som dannet grunnlaget for norsk kvit sau (NKS), som i dag er den dominerende sauerasen i Norge. Avlsarbeidet på sau har siden 1970-årene vært basert på kryssing av ulike raser (rygja, steigar, dala og sjeviot), men fra 2000 ble disse slått sammen til norsk kvit sau. Sammenslåingen førte i praksis til opphør i avlsarbeidet for blant annet steigarsauen.

Kom sauen til unnsetning

I 2008 startet kartlegginga av det som var igjen av steigarsauen etter at rasen var anerkjent som bevaringsverdig av Norsk genressurssenter og Genressursutvalget for husdyr. Men det var få besetninger igjen og disse var spredt på store geografiske områder. Sjøl om det var få reinrasa dyr igjen, fantes det noen ihuga entusiaster som klarte å vekke interesse for sauen og arbeidet med å bevare rasen for ettertida.

Kåringsregler vedtatt

Høsten 2013 fikk rasen egne kåringsregler, som ble vedtatt på stiftelsesmøtet. Rasebeskrivelsen som følger av den vil sammen med avstamming være til god hjelp i arbeidet med å godkjenne dyr som steigarsau. Inntak av nye værer til semin er også en viktig oppgave for laget, noe som gjøres i samarbeid med Genressurssenteret og Norsk Sau og Geit.