Far og sønn

Barna bidrar mindre i drifta

I 1991 brukte barn i snitt 47 timer i året på jordbruk, mens snittet i 2011 var 27 timer. En nedgang på 43 prosent.

Publisert

Det er større sjanse til at den yngre garde overtar garden dersom begge de voksne er involvert i drifta. Foto: coloubox.com

Barn som vokser opp på gard har også fått endra barndommen sin de siste tiåra. Fritidsaktiviteter, skole og den moderne elektroniske hverdagen stjeler mye tid.

Dagens yngre gardbrukere gir i større grad barna mulighet til å velge om de vil delta i gardsarbeidet. Tidligere var det en tendens til at den eldre generasjon så på barna som en viktig kilde til arbeidskraft.

Går i god skole

I hvor stor gra barna deltar på garden, har betydning for hvor sannsynlig det er at de på et seinere tidspunkt vil ta over drifta. I tillegg er arbeidet viktig med tanke på å bygge opp deres kompetanse, noe som kan komme til nytte både som gardbruker og i andre yrker. Barn vokst opp på gard er ettertrakta arbeidskraft blant handverkere fordi de ofte har drevet med allsidig arbeid fra tidlig alder av, snekring, sveising og anna praktisk arbeid.

Partneren har stor innflytelse

Det er Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Senter for kunnskap og likestilling (KUN) og Norsk senter for Bygdeforskning som kommer med disse opplysningene i rapporten «Er bonden alene? Betydning av ektefelle/samboers involvering.» Rapporten konkluderer også med at partnerens deltakelse i jordbruket øker sjansen for at barna vil overta gardsbruket.

Powered by Labrador CMS