Sau på fjellbeite
Sau på fjellbeite

Høye lammevekter

Tørkesommeren til tross, slaktevektene for lam fra Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge viser et snitt på nesten ett kilo over normalen. I nord er det mer på det jevne.

Publisert

Øystein Holand sjekker vekta. Foto: Karing Brodin.

– De gode slaktevektene kan skyldes at det mange steder var bra med snø i fjellet i vår og dermed tilgang på friskt beite etter hvert som snøen smeltet, sier professor Øystein Holand ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, til forskning.no

Regnet kom jevnt i sesongen

Selv om våren kom tidlig i fjellet, var siste del av juni kjølig og førte til at vegetasjonsutviklingen ikke gikk for fort i første del av beitesesongen. Nedbøren, ofte i form av ettermiddagsbyger og med store lokale variasjoner, ser ut til å ha vært tilstrekkelig og noenlunde jevnt fordelt gjennom beitesesongen. Dette bidro til at planteveksten holdt seg utover i beitesesongen, sier Holand i et forsøk på å forklare de uventa gode lammevektene og føyer til at tilgangen på friskt og fint beite varte i år til langt ut i september.

Spiste seg opp om natta

Varme perioder kan også virke direkte på sauens beitevaner. På varme dager med lite drag i lufta er sauen lite lysten på å beite og legger seg til i skyggen. Det reduserer fôropptaket.

– De gode vektene tyder imidlertid på at sauen klarer å kompensere for dette gjennom et mer aktivt beitesøk tidlig og seint på døgnet når temperaturen er betydelig lavere, sier Holand

Fikk en flying start i vinter

– Også vekstforholdene året før kan virke inn på årets lammevekter, hevder Holand. Fjorårets grovfôrproduksjon var jamt over god, noe som ga grunnlag for innefôring med rundballer av høy kvalitet vinteren 2013/2014.

– Søyene var derfor i godt hold ved lamming, og lammene var fine ved beiteslipp. Lam i godt hold ved slipp er avgjørende for ei god utnytting og god vekst på beite i fjellet, avslutter Holand på nettsida forskning.no