Landbruket står for 10 % av bebyggelsen
Litt mindre enn 5 400 kvadratkilometer, eller nesten to prosent, av Norges landareal er bebygd. Landbruk- og fiskenæringa legger beslag på ti prosent av de 5400 kvadratkilometerne.
Bygg i forbindelse med landbruk legger beslag på 10 prosent av utbygd areal i Norge. Illustrasjonsfoto er hentet fra Innvik i Sogn. Foto: coloubrox.com
Hedmark har mest bebygd areal, mens Oslo har størst andel bebygd areal. Av det bebygde arealet er det veg som beslaglegger mest plass med hele 2100 kvadratkilometer eller 39 prosent. Boligbebyggelse utgjør 23 prosent av det bebygde arealet. Fritidsbebyggelse utgjør åtte prosent, opplyser Statistisk sentralbyrå.
Hedmark har mest bebygd areal
Hedmark er det fylket som har mest bebygd areal, mens Oslo har minst. Mye vegareal og landbruksbebyggelse gjør at Hedmark topper lista. Som andel av det totale arealet i fylket har imidlertid Oslo høyest andel bebygd areal. Akershus og Hordaland har klart mest boligareal med henholdsvis 135 og 115 kvadratkilometer. Sogn og Fjordane og Finnmark har minst boligareal, med henholdsvis 29 og 24 kvadratkilometer. Oppland har mest fritidsbebyggelse med om lag 51 kvadratkilometer, etterfulgt av Buskerud som har 46.
Skog på 37 prosent av landarealet
I de ubebygde områdene er det åpen fastmark og skog som dominerer. Åpen fastmark utgjorde 38 prosent, eller 122 000 kvadratkilometer, av det totale landarealet. Skog utgjør 37 prosent, eller 121 000 kvadratkilometer, mens jordbruk legger beslag på i overkant av tre prosent, eller 11 000 kvadratkilometer.
Bebygd arealbruk i Norge. Kvadratkilometer, 2014 | |
2014 | |
Bebygde områder i alt | 5 377 |
Boligbebyggelse | 1 252 |
Fritidsbebyggelse | 431 |
Næring, offentlig og privat tjenesteyting | 421 |
Transport, telekommunikasjon og teknisk infrastruktur | 2 234 |
Bebygd område for landbruk og fiske | 539 |
Andre bebygde områder | 500 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå