Øko-mjølk bedre butikk enn konvensjonell
De siste årene har økologiske mjølkeprodusenter oppnådd bedre økonomiske resultat enn sine konvensjonelle kolleger. Eneste skår i gleden: Øko-produsentene sliter med å få tak i nok grovfôr.
Økologisk mjølk fra Rørosmeieriet.
Mangelen på fôr gjør at de økologiske produsentene ikke klarer å utnytte mjølkekvotene full ut, skriver NILF, som viser til tall fra driftsgranskingene 2012 i jordbruket.
Klarer ikke å fylle opp tanken
Sjøl med fôrmangelen har økologiske mjølkeprodusenter fortsatt å kjøpe mer kvote hvert år. Det er denne merkvoten som ikke er utnyttet. I 2008 leverte økoprodusentene 91 prosent av det de kunne selge til meieriet. I 2012 var fyllingsgraden sunket til 87 prosent.
Også de konvensjonelle sliter
Kjøp av kvote blir av omgivelsene oppfattet som et ønske om økte leveranser. Men slik har det ikke gått. Én av årsakene er som sagt at de økologiske produsentene ikke har klart å produsere nok eget grovfôr. Også de konvensjonelle brukerne har hatt problemer med å fylle mjølkekvota de siste årene – til tross for at de kjøper inn mer kraftfôr en før.
Mer igjen for mjølk enn kjøtt
Produksjonsinntektene til økologiske mjølkeprodusenter har økt. Dette skyldes først og fremst høgere priser og mer tilskudd. Sammenliknet med de konvensjonelle brukene har økologiske bruk lavere kjøttproduksjon. For økobrukene lønner det seg å produsere mjølk fremfor kjøtt når det skorter på grovfôr.
Høyere driftsoverskudd
Arbeidsforbruket er lavere på de økologiske brukene enn på de konvensjonelle mjølkebrukene. Bortsett fra i 2010 har de økologiske brukene oppnådd høyere driftsoverskudd enn de konvensjonelle brukene. Målt i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk har driftsresultatet vært bedre på de økologiske brukene enn de konvensjonelle brukene i alle år. En sentral årsak til lavere arbeidsforbruk på de økologiske brukene er lavere produksjon, særlig av kjøtt.
