- Norske kalver får for lite mjølk!

Kalver klarer å drikke fem liter mjølk av gangen. Clouet er at inntaket skjer kontrollert gjennom smokk og ikke bøtte. Foto: yay images

Forskeren ved Veterinærinstituttet og leder for et nylig avslutta prosjekt om temaet mener at norsk kalver utsettes for et altfor strengt fôringsregime. Får kalvene drikke mjølk fritt, blir de både friskere, lykkeligere og gir mer kjøtt og mjølk, sier Ellingsen til forskning.no

Rommer over fem liter

Forskerne ved Veterinærinstituttet har sluttført et forsøk med seks kalver som fikk mjølk fra smokkebøtte og kontrastvæske i magesekken. Resultatet bekrefter mistanken. Magesekken til kalven kan faktisk romme over fem liter – altså mer enn dobbelt så mye som agronomer og bønder tidligere har trodd. Dette bør danne grunnlag for nye fôringsanbefaliinger.

Blir sultefôra

Forskningsresultatet omtales som en liten revolusjon i bransjen og er godt nytt for både kalven og mjølkebonden. Det viser seg at lærebøkene tar feil. Dagens kalver får for lite mjølk per måltid, og forskerne mener at de anbefalte seks liter per dag er for lite.

- Denne forskningen bør bidra til at kalver i mjølkeproduksjon får mer mat – altså mjølk – i spedkalvperioden. Etter mitt syn blir kalver i dag sultefôret dersom de bare får seks liter melk per døgn, sier Ann Margaret Grøndahl, forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Mjølker ti prosent mer

Grøndahl har forsket på kalver som dier egen mor. Konsekvensen av for lite mjølk er at kalvene blir sjuke, vokser dårlig og gir lav avdrått som mjølkekyr.

- Flere studier har vist at kalver som får drikke så mye de vil, blir friskere, har færre veterinærbesøk, mjølker ti prosent mer som voksne og har en bedre veksthastighet enn kalver som følger det anbefalte fôringsregimet. Dessuten betyr det mindre jobb for bonden som slipper å fôre flere ganger om dagen, sier Ellingsen.

En vedtatt sannhet verden over

Og problemet er internasjonalt. Mjølkebønder verden over har i alle år fulgt anbefalingene om at kalven ikke skal ha mer enn seks liter mjølk om dagen, gjerne fordelt på to til tre måltider.

Forklaringen er at overflødig melk kan renne over i vomma. Når kalven er blitt drøvtygger, kan nemlig mjølk i vomma føre til vomforråtnelse, og dermed gi diaré og dårlig vekst. Dette skal ifølge lærebøkene skje fordi kalvens magesekk, kalt løpen, ikke rommer mer enn to til tre liter.

Drikker fort det dobbelte

Røntgenbildet viser magen til en stående kalv under inntak av melk med kontrastmiddel. Her er magesekken (løpen) fylt med fire liter melk, som kommer inn gjennom den såkalte bollerenna. Bildet viser at løpen utvider seg jo mer melk som renner inn, og at ingenting renner over i vomma slik man har trodd tidligere.<span class="credit"> (Foto: Nina Ottesen, NMBU</span>)

Ellingsen og hans kolleger har ved bruk av røntgenbilder vist at magesekken tvert imot er svært så fleksibel og ekspansiv.

Forskerne ga seks tre-fire uker gamle kalver melk tilsatt kontrastmiddel, og tok bilde av magesekken før, under og etter inntak for å se hvor mjølka endte opp. Fire av seks kalver drakk mer enn fem liter, og én kalv drakk hele 6,8 liter på en gang.

- Vi så at når kalvene fikk drikke fritt, så drakk de gjerne to til tre ganger anbefalt måltidsstørrelse, uten at mjølka rant over i vomma, forteller Ellingsen.

Gladere kalver

Forskerne observerte heller ingen tegn til magesmerter hos kalven i timene etter måltidene. Tvert imot har internasjonale studier vist at kalver som får drikke så mye de vil, blir gladere og livligere.

- Det ser du ved at kalvene leker mer. Glade kalver hopper og spretter, løper, bukker og stanger, forklarer Ellingsen.

Viktig ikke å fôre for fort

Han presiserer at kalvene i forsøket fikk mjølk fra såkalte smokkebøtter, noe som både begrenser drikkehastigheten og dekker kalvens sugebehov.

- Dersom kalvene hadde blitt fôret med bøtte eller smokk med stor åpning kunne resultatet blitt annerledes, noe som også kan være med på å forklare opphavet til denne oppleste sannheten om at kalven ikke må drikke for mye.

Tidligere var det vanlig at kalven drakk mjølk fra bøtter stående på gulvet. Da drakk de så fort at dette kan ha bidratt til at det har rent over mjølk til vomma.

Forblir et mysterium

vor sannheten kommer fra at kalvene ikke tåler større mengder med mjølk, er fortsatt et mysterium.

- Det kan hende det henger sammen med ønsket om å motivere kalvene til å spise grovfôr og kraftfôr tidligere, og dermed bli drøvtyggere tidligere, men det trenger du ikke gjøre så tidlig, sier Ellingsen avslutningsvis

Les hvordan "oppdagelsen" får konsekvenser for fôringa av kalver heretter