Bio-rester som kufôr

Rester av bioråstoff som raps kan med fordel brukes som bestanddel av fôr til mjølkeku.

Restprodukter etter framstilling av bioenergi kan i høy grad utnyttes i fôringa av mjølkekyr uten at det har negative konsekvenser for fôropptak, mjølkeytelse eller -kvalitet, konkluderes det i en rapport fra National Center for Fødevarer og Jordbrug (DCA). Sammen med forskere fra Aarhus Universitet, DLG, Arla Food og AgroTech har de undersøkt erfaringer og kunnskap om å bruke biprodukter i fôrrasjoner til mjølkekyr.

Erstatter soya

«Bærme» er en samlebetegnelse for restfraksjonen når stivelsesindholdet i korn eller mais er forgjæret og etanolen er destillert fra. Den forekommer både i rå og tørka form. Særlig sistnevnte egner seg godt som bestanddel i fôret og kan inngå med opptil 30 prosent i fôrrasjonen (tørrstoffbasis) til mjølkekyr og erstatte proteinkilder av god kvalitet, som soya- og rapsprodukter.

Glyserol og presskaker

Biproduktene fra produksjon av biodiesel er glyserol og proteinrike presskaker og skrå. Rapskake er restfraksjonen når olja er presset ut av rapsfrøet ved kaldpressing. Det kan også skje ved tilføring av varme. Rapsskrå er restfraksjonen når olja er ekstrahert kjemisk fra rapsfrø med organisk oppløsningsmiddel.

Sjøl om glyserol er nytt som fôrmiddel, hevder forskerne at rå glyserol av god kvalitet kan utgjøre en betydelig del av fôret til mjølkekyr som erstatning for stivelsesholdige fôrmidler. Det samme gjelder rapskakene og skrå.

Kan sette smak på mjølka

Et spørsmål som må utredes nærmere er hvordan de tilsatte restproduktene vil endre sammensettinga og kvaliteten på mjølka – både når det gjelder fettinnhold og fettsyreprofil. Mens fôring med «bærme» ikke forventes å påvirke mjølkas smak, så er det konstatert avvik i smak når det fôres med store mengder glyserol (15 prosent tørrstoff) og rapskaker (20 prosent tørrstoff).