Pengepung med korn

2011: Bondens inntekt opp 5 prosent

Bøndene hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 511 000 kroner i 2011. Dette er en økning på 26 500 kroner, eller 5 prosent, fra året før. Bare en tredel av inntektene kommer fra jordbruket.

Publisert

Grisene har all grunn til å smile. De skaffet sine eiere størst jordbruksinntekt i 2011. Foto: colourbox.com

Gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruk var 154 000 kroner, noe som utgjorde 30 prosent av samlet bruttoinntekt i 2011, melder Statistisk sentralbyrå.

Flere med negativ jordbruksinntekt

Bøndenes gjennomsnittlige bruttoinntekt i 2011 fordelte seg med 255 000 kroner i inntekter fra lønn og pensjoner, 218 000 kroner fra næringsinntekter totalt og 39 000 kroner fra kapitalinntekter.

For alle 42 800 personlige brukere utgjorde næringsinntekstene fra jordbruket i snitt 154 000 kroner. For de 30 500 bøndene som hadde positiv næringsinntekt, var den gjennomsnittlige jordbruksinntekta på 216 000 kroner. Andelen brukere uten positiv jordbruksinntekt utgjorde 29 prosent i 2011 mot 26 prosent i 2010.

Vestfold på topp

I 2011 hadde gardbrukerne i Vestfold den høyeste bruttoinntekten med 644 000 kroner, fulgt av brukerne i Akershus med 635 000 kroner. Lavest bruttoinntekt hadde brukerne i Troms med 426 000 kroner. Dette er 34 prosent lavere inntekt enn for brukerne i Vestfold. Brukerne i Rogaland og Nord-Trøndelag hadde høyest gjennomsnittlig jordbruksinntekt med drøyt 210 000 kroner, mens nederst på skalaen lå Telemark med 87 000 kroner.

Lavest jordbruksinntekt i korn

Brukerne med driftsformen korn- og oljevekster hadde den laveste næringsinntekta fra jordbruk i 2011. Jordbruksinntekten for denne driftsformen ble redusert med 15 prosent, til 66 000 kroner, fra 2010 til 2011. Hele 43 prosent av brukerne var uten positiv næringsinntekt fra jordbruk, mot 35 prosent året før. Bare åtte prosent av kornprodusentene hadde jordbruk som hovedinntektskilde i 2011. Brukerne med kornproduksjon hadde i snitt den høyest lønnsinntekta blant driftsformene, med 320 000 kroner, og den tredje høyeste bruttoinntekten i alt med 594 000 kroner. De lave korninntektene i 2011 skyldes i hovedsak at kornavlingene var betydelig lavere og hadde dårligere kvalitet enn året før.

Svin og fjørfe med størst jordbruksinntekt …

Bønder med mjølkeproduksjon hadde en økning i jordbruksinntekten med to prosent, til 284 000 kroner, fra 2010 til 2011. Mjølkeprodusentene hadde den laveste bruttoinntekten blant driftsformene med 443 000 kroner, om lag 200 000 kroner lavere enn for brukerne med driftsformen svin og fjørfe.

Brukere med driftsformene storfe kjøttproduksjon og sau hadde omtrent samme jordbruksinntekt i 2011 som i 2010.

For gardbrukere med driftsformen svin og fjørfe økte jordbruksinntekten med 28 000 kroner fra 2010 til 2011. Med et gjennomsnitt på 368 000 kroner i 2011 var det denne driftsformen som hadde høyest jordbruksinntekt. Disse brukerne hadde også den høyeste bruttoinntekten med 642 000 kroner per bruk.

… men også mest gjeld

I 2011 hadde gardbrukerne en samlet gjeld på 66,5 milliarder kroner, og dette utgjorde et gjennomsnitt på 1,6 millioner kroner per gardbruker. Gjelda varierte fra drøyt 900 000 kroner per bruker med driftsformen sau til 4,1 millioner kroner per bruker med driftsformen svin og fjørfe. Brukerne i Østfold, Vestfold og Rogaland hadde mest gjeld på om lag 2,1 millioner kroner per bruker, mens brukerne i Sogn og Fjordane hadde minst gjeld med 890 000 kroner. I alt hadde 19 prosent av bøndene mindre enn 100 000 kroner i gjeld, mens 9 prosent hadde mer enn 4 millioner kroner i gjeld. Renteutgiftene for 2011 utgjorde i alt 2,5 milliarder kroner, dette var et gjennomsnitt på 59 500 kroner per bruker.

Powered by Labrador CMS