Norsk landbruksmuseum blir vitensenter

Direktøren for Vitenparken, Per Olav Skjervold, med den nye logoen.

-Landbruksforskningen på Ås er en150-årig lang suksesshistorie. Vi ønsker å vise styrken til landbruksforskningen - både ved å skue bakover, men også ved å formidle den forskningen som foregår på Campus Ås i dag. Foruten instituttene på Universitet for miljø- og biovitenskap, finnes det frittstående institusjoner på campus som Bioforsk, Skog og landskap og Nofima, hvor det foregår mye spennende forskning. Dessuten ligger vi i Norges største og vakreste park, skryter Skjervold, vel vitende om at parken på UMB dekker 600 dekar og inneholder mer enn 1400 forskjellige trær og planter.

-Slik sett forsvarer vi navneendringen til Vitenparken på flere måter, føyer han til. Vitenparken er en frittstående stiftelse med midler fra Mat- og landbruksdepartementet og Akershus fylkeskommune (ikke noe fra UMB??). I dag er de seks ansatte.

Møteplass for innovasjon

Norsk landbruksmuseum åpnet i juni 1997. Hovedutstillingen gjenspeilte et norsk gardsbruk fra 1950-tallet. På mange måter et innovativt museum som var godt tilrettelagt for barn. Men tida løper fra en statisk utstilling som har stått der i femten år. Har du sett den én gang, kommer du ikke tilbake (så sant du ikke har små unger). Noen nye grep måtte gjøres for å trekke folk. Det var denne utfordringa Skjervold fikk i fanget da han ble ansatt som ny direktør ved museet i desember i fjor.

-Det finnes mange lokale landbruksmuseer rundt om i landet. Derfor er det svært vanskelig å få til et drivverdig nasjonalt landbruksmuseum. Med denne erkjennelsen skred vi ansatte, styret og Landbruksmuseets venneforening til verket. Målet var å etablere et grønt, naturfagligbasert vitensenter som kan bidra til regional utvikling gjennom inspirerende og populærvitenskapelig forskningsformidling. Vi har jo alle ingrediensene som skal til her på Ås: Forskning på dyr, planter, mat, fornybar energi osv.

Mer enn et Kinderegg

Overgangen fra museum til vitenpark har medført nye vedtekter, nye formål, ny profil, ny nettside og etablering av FaceBook-pofil. Det har også resultert i at den gamle utstillingen av 1950-landbruket er røket ut. Et rustikk og røft lokale åpenbarer seg. Handverkere er allerede i gang med å flytte vegger, bygge nye og åpne opp for en større kafé.

-Vi ser for oss en kulturscene hvor vi kan arrangere faglige debattmøter og servere biff med øl til. Vi har allerede søkt om skjenkebevilling. Teaterforestillinger, konserter, utstillinger og litteraturkvelder er andre muligheter. Alt er relatert til ønsket om å formidle ÅS-forskningen på så mange måter som mulig, får vi vite.

Oppgavene står i kø

Vitenparkens venneforening har nettopp valgt tidligere departementsråd i Landbruksdepartementet, Per Harald Grue, til ny leder. I spissen for 100 medlemmer skal han ta fatt på dugnadsoppgaven med å samle, systematisere og sørge for at den tidligere landbruksforskningen kommer for en dag. Det er nok å ta av!

- Tilbakeskuende, men samtidig samtidsorientert og framtidsretta forsking, er målet for vår formidling, gjentar Skjervold, som kan fortelle at det finnes 2500 vitensentre i verden, hvorav åtte i Norge.

Til Vitenparken hører også Meierimuseet. Det holder hus der Landbrukshøgskolen dreiv forsøksmeieri fra 1901 til 1953.

-Det er et lite, men interessant museum hvor det er samlet meierihistorie fra hele landet. Ikke så mange har vært inne i museet. Annen etappe i utviklingen av Vitenarken blir å gjøre dette museet mer tilgjengelig for allmennheten. Jeg vet at Veterinærhøgskolen også har en samling fra sitt virkefelt. Når skolen flytter til Ås i 2018, kan en tredje etappe bli å integrere den samlingen i Vitenparken, avslutter Skjervold.