Høgre og Frp vil slakke opp kvotane og redusere overføringane

Her er i korte trekk det vår komande regjering ser på som viktig for landbrukspolitikken:

Kvotar og konsesjonsgrenser som hindrar utnyttinga av kapasiteten i enkeltbruk og samdrifter må hevast, og dei største skal få bli større først. Samstundes skal nivået på overføringane reduserast.

Avtaleinstituttet skal oppretthaldast.

Den private eigedomsretten skal vernast (la oss minne om at 42 prosent av jorda som er i drift er leigd).

Høgre og FrP vil legge vekt på "forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet", utan at dette er konkretisert elles i dokumentet.

Importvernet er viktig, men må lempast på av omsyn til forbrukarane og norsk matvareindustri.

Regjeringa vil ha eit tydelegare skilje mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk: Landbrukspolitikken skal gi kostnadseffektiv matproduksjon, og større volum har prioritet. Alternativ næringsutvikling skal gi ein meir robust og framtidsretta landbruksproduksjon over heile landet. Kva dette skal bety er heller ikkje konkretisert.

Marknadsreguleringa skal gjerast meir uavhengig av samvirkeorganisasjonane.

Støtta skal knyttast meir mot produksjon, mindre mot areal. Altså meir intensivt landbruk, mindre ekstensivt.

Samstundes som støtteordningane, som bidrar til å skape overskot å skatte av blir redusert, skal det også gjevast skattelette.

Konsesjonslova, buplikta, delingsforbodet og priskontrollen skal opphevast, og driveplikta blir vurdert oppheva.

Det vert opna for aksjeselskap som selskapsform (velkomen Rema 1000, full kontroll frå jord til bord!)

Leiar i Sør-Trøndelag Bondelag var av dei første til å kommentere politikken, og slår fast at dette er "En gammeldags landbrukspolitikk som verden ellers forlater". Les kommentaren her.

Politisk plattformfor en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet

" Jord- og skogbrukNorsk landbruk har en sterk tilknytning til verdier som respekten for privat eiendomsrett, frihet til å drive næringsvirksomhet samt vern om kultur og natur. Eiendomsretten er en grunnleggende rettighet. Regjeringen vil styrke bondens rett til fritt å disponere sin egen eiendom. Høyre og Fremskrittpartiet vil arbeide for å oppheve odelsbestemmelsen i Grunnloven. Regjeringen vil skape et levedyktig landbruk ved å styrke mulighetene for verdiskaping. Jord- og skogbrukernes stilling som selvstendig næringsdrivende skal styrkes. Regjeringen vil opprettholde avtaleinstituttet i jordbruket, og legge vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet, jf samarbeidsavtalen. Norske matprodusenter skal ha konkurransedyktige rammebetingelser for etablering og produksjon.Landbruket er viktig for mat- og planteproduksjon, bosetting og kulturlandskap i Norge. Beitedyr bidrar positivt til å opprettholde kulturlandskapet. Landbruket viderefører lange mattradisjoner, og skal ha som hovedoppgave å levere trygg kvalitetsmat. Norsk landbruksproduksjon tåler konkurranse på kvalitet fra andre land. Et importvern er viktig for lønnsomheten i norsk landbruk, men hensynet til norske forbrukere og norsk matvareindustri tilsier at tollmurene bør reduseres.Regjeringen ønsker et tydeligere skille mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk. Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. Regjeringen vil derfor innrette de statlige overføringene slik at de bidrar til økt produksjon. Det bør satses på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for en mer robust og fremtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet.Regjeringen vil styrke landbruket gjennom forenkling av lover, regler og støtteordninger. Det vil styrke kapitalsituasjonen, øke omsetningen og bedre rekrutteringen. Kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser som hindrer utnyttelse av kapasitet i enkeltbruk og samdrifter må i størst mulig grad oppheves. Takene for maksimal produksjon heves først. Disse endringene må skje gradvis. I takt med dette skal nivået på overføringene reduseres. Regjeringen ønsker sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien, og vil derfor gjøre markedsregulatorordningen mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene. Regjeringen vil: - Forenkle støttestrukturen. - Gjøre budsjettstøtten mer produksjons- og mindre arealavhengig innenfor rammene av internasjonale regelverk. Det vil også komme heltidsbønder til gode. - Gjennomgå konsesjoner, kvoteordninger og differensiering av tilskuddssatser i jordbruket. - Gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter. - Bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling. - Arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. - Arbeide for å sikre forutsigbarhet for norsk matproduksjon dersom nye internasjonale handelsavtaler gjør det nødvendig med større omlegginger av jordbrukspolitikken. - Gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom ved å oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll. - Utrede praktiseringen og effekten av driveplikten, og vurdere en oppheving. - Åpne for bruk av aksjeselskap som selskapsform i landbruket. - Redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning. - Åpne for en fondsordning i jordbruket etter modell av skogbruket. - Ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av leiejordsproblematikken og agronomien i norsk landbruk med tanke på bedre avkastning på eksisterende arealer. - Gjennomføre forenklinger og reduksjon av landbruksbyråkratiet. - Legge til rette for kompetanseutviklende tiltak i landbruket.- Åpne for produktprøver og begrenset alkoholsalg direkte fra nisjeprodusenter og om nødvendig jobbe for å endre EU-lovgivningen på feltet.

Skognæringen er viktig for Norge. Mange mennesker har hatt en trygg arbeidsplass i næringen, og potensialet for verdiskaping er stort. Norske skogeiere har lange og gode tradisjoner for bærekraftig forvaltning av skogressursene. Skognæringen har betydelig vekstpotensial og bør derfor stimuleres til å utvikle nye markedsområder. Regjeringen vil: - Utarbeide en helhetlig strategi for verdikjeden knyttet til skogbruket. - Legge til rette for å øke avvirkningen av skog. - Redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i skogbruket til ordinær kapitalbeskatning. - Styrke det private skogbruket ved å selge arealer fra Statskog tilsvarende det Statskog har kjøpt de siste årene. - Legge større vekt på klimapolitiske målsettinger i forvaltningen av norske skoger. - Tilpasse transportbestemmelsene for tømmer, så langt det er mulig, i møte med konkurransen fra våre handelspartnere. - Søke å etablere nye kapitalkilder for utvikling og lønnsom produksjon av nye trebaserte produkter, eksempelvis ved å åpne for at skogfondet kan brukes til investeringer i industriformål.

Forutan det som direkte omhandlar jordbruk, er desse punkta relevante for oss som held til- og driv næring på bygdene:- Styrke infrastrukturen for å gjøre større deler av landet mer tilgjengelig.- Styrke vekstkraften der den er, og samtidig sikre grunnlaget for gode levekår i alle deler av landet.- Gi kommunene forvaltningsansvaret innenfor lokale verneområder.- La kommunene forvalte motorisert ferdsel i utmark.- La kommunene gi utbyggingstillatelse/konsesjon til små-, mikro- og minikraftverk, samt små vindmølleanlegg.- Sikre en god erstatningsordning for personer som får båndlagt sin eiendom til infrastrukturformål. - Sikre tilgang til høyhastighetsbredbånd i hele landet, med mål om hastighet på 100 Mbps.