Foreslår odelsrett kun til barn og barnebarn

Odelsretten foreslås begrenset til den aller nærmeste familien.

Det fremstår ikke som rimelig at odelsberettigede med fjern tilknytning til eiendommen skal kunne kreve eiendommen løst på odel når familien har valgt å selge den til en utenfor odelskretsen, mener departementet.

– Å innskrenke odelskretsen bidrar til at flere eiendommer kommer på salg slik at friske krefter slippes til på eiersiden. Dette åpner for nye muligheter som kan være viktige for den langsiktige forvaltningen av eiendommen og som kan gi positive ringvirkninger i lokalsamunnet, heter det videre.

Oppfølging av Landbruksmeldinga

Forslaget ligger innenfor rammene for grunnlovsvernet, melder departementet i en pressemeding. I tillegg foreslår departementet å oppheve reglene om odelsfrigjøring ved kjøp av odelseiendom som tilleggsjord. Forslagene er en oppfølging av Landbruksmeldinga som kom i fjor.

Odel kun i rett linje

Forslaget innebærer at odelskretsen, altså lista over hvem som kan ta en eiendom på odel, kun omfatter barn av eier med odelsrett. Dette gjelder både nåværende og tidligere eiere. I tillegg foreslår departementet at også barnebarn av siste eier med odelsrett skal ha odelsrett. Dette vil avgrense odelsretten slik at nieser og nevøer ikke lenger skal ha odelsrett.

– Selv om odelsretten tradisjonelt er en slektsrett, er ikke slektstankegangen like fremtredende i dag som før. Kjernefamilien er nå den vanligste familieformen. Overdragelse av landbrukseiendom skjer i stor grad innenfor nær familie. Den vide kretsen av odelsberettigede har bare praktisk betydning dersom familien velger å selge til en kjøper uten odelsrett, skriver departementet, som tydeligvis har merket seg de urimelige situasjonene der fjerne slektninger forhindrer salg som brukeren sjøl mener er det mest tjenelige for garden.

Odelsfrigjøring av tilleggsjord - forenkling

Odelsfrigjøring etter odelsloven § 31 er aktuelt i saker der odelseiendom er solgt som tilleggsjord, og kjøper er møtt med odelsløsning. I praksis er det få søknader om odelsfrigjøring (ca åtte i året i gjennomsnitt de siste årene). Ved å redusere odelskretsen, må en regne med at det blir enda færre slike søknader. Avgjørelser om odelsfrigjøring bygger på en sammensatt vurdering og er svært ressurskrevende for landbruksforvaltningen. Hensynet til regelforenkling og redusert offentlig ressursbruk tilsier at bestemmelsen oppheves.