Nyter nye eiere

Konsernsjef Ingvald Løyning i Kverneland Group og Hiro Nakanishi fra Kubota, mener Kverneland og Kubota passer godt sammen.

Med japanske eiere med finansielle muskler er det omsider blitt fart i investeringene ved verdens største plogfabrikk. Går det som planlagt vil Kverneland Klepp ha samlet all produksjon på ett sted, og skilte med en betydelig oppgradert fabrikk i løpet av 2015.

Investeringene på Klepp er to-delt. Én del består i å oppgradere fabrikken, skifte ut gammelt produksjonsutstyr og på plass nye produksjonsmetoder. I første omgang er målet mer stabil produksjon. Et annet stort prosjekt er å flytte smie, herdeovn og testlaboratorium fra den gamle til den nye fabrikken, slik at alt blir samlet på ett sted.

– Når disse investeringene er gjennomført, er vi klare for å øke produksjonskapasiteten med 25 prosent. Det er i dag en vekst i markedet som vi ikke klarer å følge med på, og vi våre ordrebøker er nå fulle ut oktober. For kundene vil den nye fabrikken bety kortere leveringstid og bedre finish på produktene, sier Kvernelands toppsjef, Ingvald Løyning.

Må produsere smartere

Som mange andre norske industribedrifter har Kverneland vesentlig høyere lønnskostnader enn konkurrentene. For å kompensere for dette skal produksjonen automatiseres, blant annet ved såkalte Makino-skift. Dette er roboter som vekselvis jobber åtte og fire timer, med og uten bemanning. På den måten kan de være i drift om natta, uten at det er folk til stedet.

Kubota er også pådriver for å implementere Kaizen, en japansk ledelsesfilosofi som går ut på kontinuerlige forbedringer både når det gjelder arbeidsmetoder, kvalitet og prosesser. Japanerne er også gode på innkjøp, noe Kverneland vil nyte god av.

Sparte 8 millioner i renter

Kubota har en årlig omsetning på 80-90 milliarder kroner, og et nettoresultat på 8-9 milliarder. Kubota betalte ca. 1,5 milliarder for Kverneland, hvilket tilsvarer to måneders overskudd for industrigiganten.

Med bunnsolide Kubota i ryggen har Kverneland refinansiert sine lån og redusert sine årlige renteutgifter med 8 millioner kroner.

– Tidligere betalte vi 10 prosent rente. Nå er den nesten null, sier Løyning.

I tillegg til store i investeringer i Norge, sørger Kubota også for at det også blir investert i de andre redskapsfabrikkene. Før Kubota var inne på eiersiden, var de årlige investeringene i Kverneland 80 millioner kroner. I år investeres det for 200 millioner kroner.

Blant annet får Kverneland Kerteminde ny produksjonslinje for knivbjelker, harvefabrikken i Frankrike skal bygges ut og såmaskinfabrikken i Tyskland får nytt lakkanlegg. Japanerne vil også ha fart på produktutviklingen, og har økt antall ingeniører med 20 prosent.

Forblir selvstendig

På Sima var flere av Kubotas traktorer påmontert redskaper fra Kverneland og Vicon. Det var vel så viktig for Kubota som for Kverneland. Kubota må nemlig vise markedet at de også kan redskap. På spørsmål om vi vil få se oransje redskaper, svarer Løyning at det ikke er noen umiddelbare planer om det, men avviser det heller ikke.

– Vicon er sterke i Japan, og dessuten er det krevende å lansere eksisterende produkter under et nytt merkenavn, forklarer Løyning.

For sterk binding til Kubota på salgssiden vil skape problemer for Kverneland, all den tid produktene i dag selges via forhandlere som konkurrer med Kubota. Dessuten produserer Kverneland grasmaskiner for både Deutz-Fahr, Fendt, Massey Ferguson og New Holland. Både Ingvald Løyning og Hiromi Nakanishi, en av Kubotas menn i Norge, påpeker derfor viktigheten av at Kverneland fortsatt drives som et uavhengig selskap. Samtidig er det naturlig med samarbeid når det gjelder utvikling av nye produkter. Det er allerede dialog mellom Kubotas traktoringeniører og Kvernelands redskapsingeniør, får vi vite.

Strategisk viktig

Nakanishi sier til Bedre Gardsdrift at oppkjøpet av Kverneland er strategisk viktig for Kubota, og at det ikke var tilfeldig. Kubota er store innen risdyrking, og vil også vokse innen tradisjonelt landbruk.

– Vi sjekket markedet godt. De fleste redskapsprodusentene er familiebedrifter med et begrenset produktprogram. Å kjøpe opp mange små bedrifter ville vært komplisert. Med Kverneland fikk vi en komplett pakke, sier Nakanishi.

Kubota er store i Nord-Amerika og Asia, mens Kverneland er sterke i Europa. Kverneland vil derfor være viktige for Kubota når det gjelder å styrke sine tilstedeværelse i Europa.

Japansk nøyaktighet

Sjøl om Kubota har bidratt med ro og kapital, byr det nye eierskapet også på utfordringer, spesielt kulturelt.

– Japanerne er veldig detaljorienterte. Vi har tradisjon for å bruke estimater når vi skal investere, og treffer stort sett alltid innen pluss minus 10 prosent. Når investeringen er vedtatt får vi på plass detaljene. Japanerne derimot, skal ha alle detaljene på plass med én gang. Men når noe først er bestemt, er saken grei, forteller Løyning.

Et godt hjem

– Den største verdien med å få Kubota som eiere, er nok at Kverneland har fått et godt hjem. Som et børsnotert selskap var vi alltid til salgs og det var stadige spekulasjoner om oppkjøp. Jeg kan nå offisielt bekrefte at vi har vært i dialog med alle de store traktorprodusentene om oppkjøp. Nå har vi fått ro og et strategisk eierskap som ser 10-15-20 år fram i tid, sier Ingvald Løyning.