Morsahøy

Morsa Grasprodukter, en miljø- og salgssuksess

ØSTFOLD: 34 grunneiere høster graset på det 20 meter breie miljøarealet langs vassdraget Morsa og selger det som hestehøy.

Publisert

Bildetekst her...

De graslagte stripene langs Morsa-vassdraget er med på å redusere avrenning av næringsstoffer til Vannsjø. Et lukrativt miljøarbeid med andre ord!

En uunyttet ressurs

- Med et marked som etterspurte stadig mer høy, blant annet til ridehester, var det nærliggende å høste og selge dette graset som vokste på miljøbeltet langs Morsa, slik at ressursene ble bedre utnyttet, forteller seniorrådgiver Johan Ellingsen i Norges Vel. Sammen med kollega og seniorrådgiver Arild Melleby ledet han prosessen med å få Morsa Grasprodukter SA etablert i 2006.

Høstet graset fra dag én

I dag står selskapet på egne ben og har lykkes godt med å få nye og større kunder utenfor nærområdet.

-Vårt kontaktnett til myndighetene og lang erfaring med etablering av liknende selskaper, samt heldig valg av dyktige personer til styret, har medført at selskapet kom raskt i gang med høsting og salg av gras, sier Ellingsen.

Fikk både i pose og sekk

Etter å ha gjort en positiv forstudie inviterte Norges Vel i 2006 bønder langs vassdraget til et dyrkermøte der det ble valgt et interimsstyre. Én av dem som møtte opp var Svein Bovim fra Hoel gård, som i dag er daglig leder av Morsa Grasprodukter.

- Jeg syntes det hørtes interessant ut fordi jeg kunne være med på å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Landbruket får mye av skylda for avrenning, og ikke alt er berettiget, men gjennom dette prosjektet kunne jeg være med på å ta ansvar, forklarer Bovim.

Kommunene spytter i kassa

Selskapet ble etter hvert konstituert under navnet Morsa Grasprodukter SA, og Bovim ble valgt som styreleder og har siden påtatt seg oppgaven som daglig leder.

- I dag er vi 34 grunneiere som samarbeider og driver business sammen. Vi tjener litt penger samtidig som vi bidrar til å bedre miljøet, sier Bovim.Han understreker at de ikke hadde klart seg uten den goodwillen de får av politikere og kommuner.

- Vi får SMIL-midler (spesielle miljøtiltak i jordbruket) fra Hobøl og Våler kommune og støtte fra Vannområdeutvalget Morsa som er et politisk organ. Vi kjører trygt økonomisk med billig administrasjon og minimalt med kostnader og med et aktivt styre som vil at dette skal fungere, sier Bovim.

Hester fra hele landet på kundelista

I dag jobber selskapet for å sikre seg i en konkurranseutsatt situasjon.

- Det er et begrenset marked rundt oss på grunn av lite husdyr som i utgangspunktet har grovfôr nok. Derfor har vi jobbet mye med å få store kunder utenfor nærområdet, forteller Bovim, som kan vise til at selskapet i løpet av 2011 har fått i overkant av 200 nye hester til kundeporteføljen, fra Haugesund i sør og opp til Bergen, Ålesund, Bodø og Tromsø i nord.

Vanskelig å få ensartet vare

- Vi jobber også med å få en jevn kvalitet på høyet. I 2011 hadde vi 16 kontrakter som var spredt fra fem til 100 mål med gras. Da er det vanskelig å få ensartede partier, slik kunden vil ha. Da er det kanskje lettere å gå til dem som driver større arealer, men som nødvendigvis ikke driver miljøvennlig, tenker Bovim.

Større konkurranse og dårligere rammevilkår

Samtidig er det et økt fokus på vannkvaliteten i andre vassdrag som også bidrar til større grasareal og flere tilbydere av grovfôr.

- Det er lett å si at grasarealet skal økes av miljømessige hensyn, men uansett er det en jobb som skal gjøres, samtidig som rammevilkårene for denne typen grasdyrking blir dårligere. Dette må myndighetene og forvaltingen ta inn over seg, avslutter Bovim.

(Kilde: Norges Vel)

Powered by Labrador CMS