God 17. mai-nyhet: Bonden like produktiv som olja!
Det norske landbruket viser vedvarende høg produktivitetsvekst, og er helt på høyde med andre vellykka bransjer, som for eksempel oljesektoren. Vi får håpe at statens forhandlere i jordbruksoppgjøret veit å verdsette dette!
All grunn til å være stolt bonde i borgertoget 17. mai - vel vitende om at du er i en av landets meste effektive bransjer!
Produktivitetsveksten i norsk jordbruk, målt som totalfaktorproduktivitet, var 1,65 prosent årlig fra 1990 til 2009, skriver Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Produktiviteten manifesterer seg i ny kunnskap, ny teknologi og nye produksjonsmetoder, med andre ord: innovasjon. Slik konkluderer en gjennomgang av norsk og internasjonal forskning om produktivitet og innovasjon i jordbruket.
På linje med amerikansk landbruk
Produktivitetsveksten for ressursbruken under ett er på samme nivå som produktivitetsveksten i amerikansk jordbruk gjennom det 20. århundret. Veksten i arbeidsproduktiviteten var vesentlig høyere. Internasjonal forskning konkluderer med en nær sammenheng mellom innovasjon og produktivitetsvekst. Det er grunn til å regne med at en slik sammenheng også kan legges til grunn for vurdering av innovasjonstakten i norsk jordbruk.
Flere drar lasset sammen
Kunnskaps- og teknologiutvikling skjer i et globalt miljø og gjennom spesialisering og arbeidsdeling har det norske jordbruket et godt utviklet innovasjonssystem. Undersøkelser av jordbruk også i andre land, som f.eks. irsk jordbruk, viser også tilsvarende produktivitetsvekst for årene 1960–1998.
Produktivitetsutviklingen i jordbruket dreier seg blant annet om vesentlig økt ytelse per dyr, større avlinger per arealenhet, bedre utnyttelse av fôr, nye metoder for å behandle grovfôr, maskiner med større kapasitet, redusert arbeidsforbruk per produsert enhet osv. Alle disse endringene har hatt stor innflytelse både på bruk av arbeidskraft og innsatsfaktorer i jordbruket. I tillegg har næringa, i samarbeid med andre ledd i verdikjeden, utviklet institusjoner som har lagt til rette for kollektive merkeordninger og kvalitetssikringssystemer, samtidig som næringens rådgivningsapparat er videreutviklet.
Et spesielt dyremateriale
Eksemplene på innovasjon som omtales i dette notatet, illustrerer samspillet mellom primærprodusenter og spesialiserte kunnskapsorganer. Når bondeeide foretak driver utvikling av husdyrraser i norske foretak med høg anerkjennelse internasjonalt, skjer innovasjonen i et samspill som involverer både primærprodusenter, matindustriforetak og forskningsbasert bioteknologimiljøer. Den grunnleggende kunnskapen er internasjonal, men resultatene er spesielt tilpasset norske forhold. Norge har i dag innenfor både storfe og svin utviklet særpreget dyremateriale som har hatt viktige bidrag til produktivitetsveksten i norsk jordbruk. Det samme kompetansemiljøet har også gitt grunnlag for en kunnskapsintensiv fôrnæring av betydning for både jordbruk og havbruk.
Et «bestillingsverk» fra Innovasjon Norge
Notatet «Innovasjon i landbruket» gir en kortfattet redegjørelse for spørsmålet om innovasjon i landbruket basert på tilgjengelig litteratur og innhentet erfaring fra både forskere og personer som arbeider med næringsutvikling i landbruket. Hovedvekten i notatet, og i virkemiddelbruken overfor landbruket, ligger på jordbruket. Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Innovasjon Norge.
