Gaupe gikk fra Trondheim til Oslo
Forskere har funnet ut at ei hunngaupe tilbakela en distanse på 55 mil i luftlinje. Det tilsvarer strekningen Trondheim-Oslo. Det er skandinavisk rekord.
Gauper bryr seg ikke om geografiske grenser. Her smiler den svenske gaupa til viltkameraet i Selbu. Foto: Peder Tuset
Gaupa gikk riktignok fra Sarek i Sverige til Selbu i Sør-Trøndelag. Men bragden blir ikke mindre av den grunn.
– Dette er den lengste vandringen som er registrert for en gaupe i Skandinavia, bekrefter Morten Kjørstad, leder i Rovdata, overfor forskning.no
Tok en telefon til Sverige
Gaupa ble fotografert på et rådyrkadaver av et viltkamera for cirka to uker siden i Flora i Selbu kommune. Bildene ble videresendt til forsker John Odden hos Norsk institutt for naturforskning (NINA), som leder den norske delen av forskningsprosjektet Scandlynx.
– Bildene viste at gaupa hadde et GPS-halsbånd og vi lurte jo alle på hvem dette kunne være, da vi ikke har startet med merking av gaupe i Trøndelag ennå, forteller Odden, som straks tok kontakt med sine svenske kolleger i Scandlynx.
Hunngaupe L-11210
Etter litt detektivarbeid ble det funnet ut hvilket individ dette etter all sannsynlighet er.
Gaupa bar en GPS-sender av typen Vectronic med grå batteripakke og en grå GPS-antenne, og slike sendere har blitt tatt i bruk av forskningsmiljøet i Skandinavia i de siste par årene.
– På norsk side har vi kontroll på de gaupene som er merket med en slik sender. Etter en ringerunde til Sarek og Grimsö forskningsstation i Sverige fikk vi tilbakemelding på at det kun er ei gaupe med slik sender som de har mistet kontakt med, sier Odden.
Svaret var hunngaupa L-11210, som ble merka som unge våren 2011 i Sarek. GPS-senderen sluttet å virke i september.
Samordnet skandinavisk overvåkning
Morten Kjørstad mener den lange vandringen til hunngaupa er både spesiell og interessant. Han ser også på dette som et godt eksempel på at rovdyrene i Skandinavia kan vandre langt og at flere individer derfor kan ha leveområder som går på tvers av landegrensene.
– Vi jobber derfor for å samordne overvåkingsmetoder med våre naboland på de største rovdyrene, slik at det skal være mulig å sammenstille bestandsdata og presentere bestandsoversikter for artene i felles rapporter på tvers av landegrensene.