Tilleggsnæringer bedre butikk enn jordbruk
Lønnsomheten er jevnt over bedre i tilleggsnæringer enn i jordbruket, og det kaster mer av seg å produsere tjenester enn varer. Vedproduksjon er den minst lukrative geskjeften.
To representanter for Bjugn og Ørland bygdeservice i sving med malerpenselen.
Dette er noen av konklusjonene i en undersøkelse Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har foretatt av tilleggsnæringer i landbruket.
Åtte av ti bruk som var med i grunnlagsmaterialet til NILF driver med tilleggsnæringer. 52 prosent av brukene hadde et driftsoverskudd på over 10 000 kroner i 2009. Driftsoverskudd i tilleggsnæringer økte fra 2005 til 2008, men det var en nedgang i 2009.
Lite i den store sammenheng
I snitt hadde bruk med tilleggsnæringer et driftsoverskudd på kr 57 800 i 2009 og et arbeidsforbruk på 230 timer. Men fortsatt bidrar tilleggsnæringene beskjedent til familieøkonomien med 6,4 prosent av de totale inntektene(2009).
Tjenesteyting gir mest i kassa
Det finnes en stor flora av tilleggsnæringer, og lønnsomhet og omfang varierer i de ulike landsdeler. Men ett er felles: Det gir gjennomgående bedre lønnsomhet å drive med tjenesteyting framfor vareproduksjon. Hovedtyngden driver med utleie av bolighus og maskinkjøring.
Vedproduksjon har låg lønnsomhet
Lønnsevnen i maskinkjøring for landbruket var stigende i perioden 2005-2008, men gikk i 2009 ned til 154 kroner pr time. Driftsgreinene inn på tunet og ”annen tjenesteyting” hadde stabil god lønnsevne gjennom hele perioden. Vedproduksjon kommer ut med den lågeste lønnsomheten gjennom hele perioden.
