Skogfondet: Penger på bok råtner på rot
I fjor satte norske skogeiere av 12 prosent i snitt til skogfondet i forbindelse med tømmersalg. I dag lyder saldoen på 1,1 milliarder kroner. Dette er ”døde” penger dersom de ikke finner vegen tilbake til skogen.
Jo mer tømmer som hogges for salg, desto mer penger havner i skogfondet.
Skattefordeler gjør det lønnsomt å sette av midler på skogfond, for seinere å investere disse pengene i tiltak på skogeiendommen kontoen tilhører. Skogeierne bruker mest skogfondsmidler til skogkultur (55,1 %) og skogsveier (31,2 %). Dette er en fordeling skogmyndighetene bifaller sterkt.
Kontoen øker – aktiviteten avtar
I perioden 2001 til 2004 lå fondet stabilt på rundt 700 millioner kroner, etter det har innestående saldo økt jevnt, unntatt i 2009 da det gikk noe ned, melder SLF Utviklingen i skogfondet betyr at skogeierne de siste årene har satt inn mer på fondet enn det de har investert i aktiviteter som sikrer verdiene i skogen på sikt. Slike aktiviteter kan være planting av ny skog etter hogst.
Må ikke bli en sparegris
- Her ligger en mulighet som ikke alle skogeiere utnytter godt nok, sier Per Guldbrand Solli, seksjonssjef i SLF. Lønnsomheten øker gjennom skattefordeler når penger settes av, og seinere når de brukes til investeringer i skogen. Samfunnet sikres samtidig en langsiktig og bærekraftig ressursforvaltning. - Men for å bli et nyttig verktøy for myndighetene og skogeier må fondet brukes, ikke bare som renteverktøy. De langsiktige verdiene skal hentes ut i skogen og ikke i fondet, kommenterer Solli.
Noen kjenner sin besøkelsestid
Statistikken viser aktiviteten på norske skogeiendommer, og det er stor forskjell fra fylke til fylke. Rogaland og Hedmark har hatt de mest aktive skogfondsbrukere de siste fem årene, det betyr at pengene de satte av til skogfond raskt ble investert i skogen igjen. For Rogaland kan det skyldes en aktiv juletreproduksjon, mens Hedmark gjenspeiler et typisk skogfylke og foregangsfylke med jevn og høy aktivitet.
Må Staten tenke nytt?
Skogfond er viktig for skogeierne fordi det gir trygghet for at det finnes midler til fremtidige investeringer i skogen. Fylkene på vestlandet og i Nord-Norge har lite innestående på skogfondskontoene. Dette kan bli en utfordring dersom en slik situasjon sammenfaller med økt behov for investeringer og aktivitet når all skogen som ble plantet i etterkrigstiden skal hogges og utnyttes.
Her kan du se skogstatistikken
"