Ny fødebinge skal redusere smågrisdødeligheten
I Norge ligger smågrisdødeligheten på rundt 15 prosent. Nå er Inger Lise Andersen (bildet) og UMB på banen med en ny type fødebinge som skal hindre smågrisen fra å dø av sult eller ihjelligging.
Inger Lise Andersen med en prototyp av den nye bingen. Terskelen /svart) skal hindre ungene fra å følge mora over i aktivitetsområdet den første tida. Foto: UMB/Forskningsrådet
Det dreier seg om en åpen binge med ett aktivitetsområde og ett redeområde. Områdene er atskilt med en terskel, slik at det til å begynne med bare er purka som kommer over. I aktivitetsdelen får hun dermed fred og ro til å spise og gjøre fra seg, mens i redeområdet er det amming og soving.
Beskyttet av skrå plater
I redeområdet ligger grisene på en gummimadrass, og golvspaltene i aktivitetsområdet er også belagt med gummi. Det ser ut til å forebygge skuldersår og beinproblemer hos purka. For å forhindre at grisemor på rundt 200 kilo legger seg oppå ungene, er det satt inn plater som skrår ut fra sjølve bingeveggen. Dermed kan ungene trekke inn mellom veggen og plata når purka legger seg ned.
Varme i golvet, ikke lamper
Redeområdet har også golvvarme i to soner som kan styres separat. Det betyr at purka, som har høgere kroppstemperatur når hun produserer mjølk, kan ligge i redeområde uten golvvarme, mens grisungene kan ligge på oppvarmet golv.
De to første døgn kritisk
- De fleste smågrisen som stryker med dør de første 48 timene etter fødselen enten som resultat av sult eller ihjelligging, ofte i kombinasjon med sterk nedkjøling, sier
førsteamanuensis i etologi, Inger Lise Andersen, ved Universitetet for Miljø- og biovitenskap (UMB). Hun og flere forskere har konkludert med at en fødebinge og et atskilt smågrishjørne med varmelampe ikke er det ideelle lenger.
Smågrishjørnets tid forbid?
- I utgangspunktet prøvde vi å forske oss fram til et mest mulig optimalt smågrishjørne. Men uansett hva vi gjorde, foretrakk ungene å ligge tett inntil mor framfor å være atskilt de første dagene. Det er oftest i denne perioden de dør, forteller Andersen.
Prosjektet som UMB-forskerne deltar i er finansiert av Matprogrammet i Forskningsrådet og med midler fra Landbruksforskningsfondet.
Les hele artikkelen hos Norges forskningsråd
"
