Når avlinga svikter: Bedre agronomi på blå resept
Avlingene av timotei og kløver skranter mange steder i landet. Ofte er svaret mer leiejord og større arealer for å opprettholde grovfôrmengden. Nord-Norge tar nå grep for å snu trenden. Resepten er: Bedre agronomi.
Kløver og timotei er mangelvare i mange nordnorske grasavlinger.
- Det finnes mye god kunnskap om jordkultur, men det har vært lite fokus på dette fagområdet de siste 20 åra. Kompetansen må skjerpes hos både bønder og rådgivingsapparat. Vi ser denne negative trenden over hele landet, men Nord-Norge er spesielt utsatt, sier Odd-Arild Finnes ved Bioforsk Nord på forskningsinstitusjonens hjemmeside.
Et livgivende prosjekt
I dag, torsdag 20. oktober, går startskuddet for et toårig prosjekt som næringa sjøl og Nordnorsk landbruksråd har tatt initiativet til. Et fagseminar i Bodø er oppstarten til en rekke tiltak med fokus på jord- og plantekultur - både med kurs, markdager, grovfôrskole, forskningsinnsats og dokumentasjon av effekten ved god agronomi. Odd-Arild Finnes leder prosjektgruppa, der Norsk Landbruksrådgiving er den viktigste faglige ressursen sammen med veiledningstjenesten i Tine.
Mindre leiejord - bedre jordkultur
- Vi ser et forfall av jordkulturen på bygda. Satt på spissen leverer ikke vi i landbruket det kulturlandskapet samfunnet vil betale for. Det sier mjølkebonde og tidligere leder i Troms Bondelag og Nordnorsk Landbruksråd, Bjørn Mathisen. Han er en av initiativtakerne til prosjektet, og leder styringsgruppa. Mathisen mener det er mange grunner til at det agronomiske handverket må på dagsorden. Både bonden og samfunnet for øvrig har mye å hente:
- Strukturutviklinga gjør at andelen leiejord øker. Det betyr store transportavstander som koster både i forhold til penger og miljø. Med økte avlinger kan vi produsere en større del av fôret nærmere garden.
Må komme seg ned av traktoren
Det er flere årsaker til at avlingene går ned, mener Mathisen.
- I Nord-Norge har vi en stor andel leiejord og uten langsiktige leiekontrakter kvier bøndene seg for å investere i grøfting og andre tiltak som bedrer jordstrukturen. Det høge nivået på arealtilskudd virker også inn. Samtidig har strukturutviklinga medført at folk sitter mer på traktoren og høster stadig større arealer. Det blir mindre tid til å ta vare på jorda.
Mathisen tror ikke nødvendigvis at bøndene er blitt dårligere, men at både tidsfaktor, tilskuddsprofil og leiejordandel påvirker den negative utviklinga
