Ku
Ku

Mjuk madrass gir mer mjølk og mindre sjukdom

Doktorgradsstudiene til Lars Erik Ruud viser at bonden kan øke mjølkeproduksjonen med opp mot fem prosent ved å anskaffe mjukt liggeunderlag i fjøset.

Publisert

Lars Erik Ruud i sitt rette element. Foto: Høgskolen i Hedmark

For en mjølkebonde kan det utgjøre 300 liter i året per ku – en betydelig økt inntjening, skriver Høgskolen i Hedmark på sine hjemmesider.

Mindre spenetråkk

Forskningen han viser videre at mjuke liggeunderlag også bidrar til reduserte veterinærkostnader. Kuer som ligger mjukt har opp mot 20 prosent lågere risiko for spenetråkk, noe som antakeligvis henger sammen med at kuene har bedre fotfeste sammenliknet med betonggolv. Behandling og tapt mjølkeytelse koster rundt 5000 kroner per tilfelle, så det er penger å spare på å unngå slike skader, i tillegg til dyrevelferdsmessige forhold.

Handfaste bevis

Vi har lenge hatt mistanke om at mjukt underlag har mange fordeler, men det er ingen studier som har klart å bevise fordelene gjennom forskning. Ruud er derfor godt fornøyd med at han nå kan vise til sikre resultater for at denne formen for innredning både støtter dyrevelferden og bondens økonomi.

- Vi sendte ut en spørreundersøkelse til rundt 2000 bønder og fikk svar fra 700. Av disse var det 363 besetninger vi kunne bruke. Svarene vi fikk inn koplet vi deretter med tall i Kukontrollen, forteller Ruud. Datamaterialet besto til sammen av helse- og produksjonsdata for nærmere 30 000 laktasjoner.

Møkk midt i båsen

Avhandlingen tar videre for seg hvordan utforminga av liggebåsen kan påvirke reinholdet i båsene. Dersom båsene er tette i front, viste det seg at det var større sannsynlighet for at kuenes legge- og reisebevegelser kom i konflikt med disse stengslene. Dette stresser dyret slik at de gjør fra seg før de får reist seg ordentlig. På den måten havner møkkrukene midt i båsen, og ikke lenger bak som tiltenkt. Med andre ord: mer jobb for bonden og en mindre trivelig liggeplass for kua.

Ny type bås

I den mer eksperimentelle delen av prosjektet konstruerte Ruud og kollegene hans nye båser for å se om en endret utforming kunne påvirke hygienen i fjøset. Den nye båsen bestod i prinsippet av to fleksible glassfiberstenger som indikerte båsens størrelse, samt brystplanke og nakkebom. Foruten disse stengene var båsen åpen og luftig.

I løpet av den 40 dager lange testperioden, hvor 16 kuer fikk testet ut de nye båsene, var det knapt ei ku som var borti båsskillene, og det ble bare funnet to møkkruker inne i båsene. Et svært godt resultat - som med all tydelighet bekrefter at båsens utforming har innvirkning både på dyrenes reinhet, velferd og bondens arbeidsmengde.

Korte fakta om Lars Erik Ruud

Fredag 7.oktober disputerte Lars Erik Ruud for doktorgraden ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. Ruud er tilsatt i en 50 prosent stilling ved avdeling for anvendt økologi og landbruk, Blæstad. Ved siden av dette jobber han 50 prosent for Helsetjenesten for storfe.

Powered by Labrador CMS