Kvoteleie spiser av samdriftene
Etter at ordninga med kvoteleie ble innført i 2009, har det vært en reduksjon i antall samdrifter. Det kan tyde på at mange har gått over fra samdrift til kvoteleie.
Telemark har opplevd størst nedgang i antall mjølkebruk de siste ti åra.
I 2011 er det nærmere 1400 kvoter som helt eller delvis leies ut. Totalt er 2100 leieforhold godkjent, melder Statens landbruksforvaltning (SLF).
Gir deg nådetid
Det var flere grunnet til ordninga ble innført. For det første ga det produsentene større fleksibilitet og muligheten til å produsere på flere kvoter uten å måtte etablere et selskap med delt ansvar, slik samdrifter må. I tillegg gir det mulighet til å avslutte produksjonen og likevel avvente situasjonen i en periode i påvente av at neste generasjon tar avgjørelsen om å fortsette, forklarer rådgiver Ragnhild Kongsvoll.
Dødt løp mellom samdrift og utleie
Å leie ut kvota er ikke like dramatisk som å selge den. Mange samdrifter er oppløst etter at kvoteleie ble innført. Dette kan skyldes at mange som var med i samdrift var passive medlemmer, og at kvoteleie var en passende ordning for disse. Etter innføringa av ordninga har tallet på samdrifter gått ned. I 2011 er det om lag 1500 samdrifter, mens ca 1400 eiendommer leier ut kvote.
Færre og større mjølkebruk
Tallet på bruk med mjølkekvote som er aktive er redusert med 46 prosent fra 2001 til 2011. Det går mot færre og større bruk. Utviklinga gjelder alle fylker. Men nedgangen de siste ti åra har vært størst i Telemark, der reduksjonen har vært på 55 prosent i nevnte periode. Med unntak av Oslo har nedgangen vært minst i Finnmark.
I 2011 var det 10 849 bruk med kvote som driver mjølkeproduksjon. Foretakene disponerer til sammen ei kvote på om lag 1 615 millioner liter. En gjennomsnittlig mjølkebonde har ei kvote på om lag 150 000 liter årlig, og har i overkant av 20 mjølkekyr.
.
