Høysesong for hundekjeks. Kutt blomstene!

Blomstrende hundekjeks er et flott syn, men er ikke hyggelig å få enga.

Modne frø sammen med dannelse av sideskudd legger grunnlag for ytterlige spredning av denne aggressive planta.

Frø på avveie

- Hindring av frøspredning er ett av de viktigste tiltakene som gjøres, sier leder av prosjektet for bekjemping av hundekjeks, Espen Haugland i Bioforsk Nord.

- Dette gjelder både vedlikehold av kantarealer langs veier, jordbruksarealer og privathager. Hver plante som spirer fra frø kan igjen utvikle seg til en kraftig morplante som sjøl danner blomsterstengler og frø, men også mange sideskudd.

Frø setter seg på redskapen

Og nettopp denne evnen til å danne både frø og sideskudd er kanskje en av hemmelighetene bak den eventyrlige suksessen hundekjeksen har hatt langs norske veier og enger de siste årene. Om frø og sideskudd får utviklet seg uhemmet, vil planten spre seg sakte med sikkert over store områder. Frø som blir transportert med jordrester på maskiner, kjøretøy og på annen måte, sørger i tillegg for å invadere områder som hittil har vært fri for hundekjeks.

Kutte blomster – ikke ta hele planta

- Vi tror at hindring av frøspredning ved å fjerne blomsterstanden kan være en måte å redusere forekomsten av, sier Haugland. Det er altså bare å brette opp ermene alle som en. Viktig er imidlertid at du bare kutter sjølve blomsterstanden.

- Fjerner du hele planten kan det gjøre vondt verre dersom du ikke gjør det minst tre ganger i løpet av sommeren. Kutting kun én eller to ganger i vekstsesongen kan føre til at plantene svarer med å sette flere sideskudd som i sin tur kan danne blomsterstengler, advarer Haugland.

Både vår- og høstsprøyting

I regi av hundekjeksprosjektet ble det i 2010 anlagt storskala demonstrasjonsfelt på Herøy i Nordland og på Sandstrand i Troms. Der ble slått og ulike sprøytemidler brukt mot hundekjeksen til ulike tidspunkt i sesongen.

- Målet med dette var å demonstrere ulike strategier og midler mot hundekjeks i eng, sier Marit Dyrhaug i Norsk Landbruksrådgiving Helgeland, som er en av samarbeidspartnere i hundekjeksprosjektet og ansvarlig for feltet på Herøy.

- Etter sesongen 2010 ser vi blant annet at høstsprøyting med tifensulfuron-metyl kan ha god effekt mot hundekjeksen, sier Dyrhaug.

- Høstsprøyting har også den fordelen at en ikke får sprøyteskader i enga, samt at arbeidet kan gjøres i en mindre travel tid enn på våren. Vårsprøyting med mekoprop var også effektiv.

Internasjonalt samarbeid

Kirsten Semb Tørresen fra Bioforsk Plantehelse jobber også med hundekjeksprosjektet, og er for tida ved Cornell University i USA der hun blant annet studerer hvordan hundekjeksen blir påvirket av gjødsling, konkurranse fra gras og kutting av pålerota.

- De fleste jeg har snakket med kjenner ikke til arten og den blir ofte forvekslet med andre nærstående arter sier Tørresen.

- Hundekjeks er ikke veldig vanlig i Nord-Amerika. Den er observert i sørøstlige deler av Canada og nordøstlige deler av USA og også på vestkysten på grensa mellom Canada og USA. Enkelte vegkanter er helt dominert av hundekjeks som i Norge, og noen ser på hundekjeks som en mulig ny invaderende art.