preview_COLOURBOX2902073
preview_COLOURBOX2902073

Buskerud: Mjølkebønder trenger kunstig åndedrett

Det er bare 5000 mjølkekuer igjen i Buskerud – fordelt på 245 bruk. Sju av fylkets 21 kommuner har ingen eller under 35 kyr igjen. Nå tar Bondelaget affære.

Publisert

Snart verneverdig? Mjølkekyr i Buskerud kommer snart på rødlista over trua arter.

Det er også minimal interesse for kjøp av mjølkekvoter i fylket. Heller ikke kjøp av kvoter til nyetablering har det vært interesse for, skriver Fylkesnytt fra Buskerud.

Antall bruk halvert på ti år

Buskerud er et lite mjølkefylke med bare to prosent av landets mjølkeproduksjon beregnet i kvotestørrelse. Storfeholdet er allikevel den største husdyrproduksjonen i fylket regnet etter førstehandsverdi. Gjennomsnittsbesetninga for mjølkeku har økt med ca 60 prosent de siste ti årene, men antall foretak med mjølkeku er om lag halvert i den samme perioden.

Sitter ikke med hendene i fanget

Med bakgrunn i den dystre statistikk har Buskerud bondelag tatt initiativ til et fireårig prosjekt for å styrke mjølke- og kjøttproduksjonen i fylket. Prosjektet er finansiert av BU-midler fra Innovasjon Norge og Fylkesmannen. I sommer ble det gjennomført en brukerundersøkelse blant dem som søkte produksjonstilskudd for storfe og/eller mjølkegeiter per 1. januar 2011 i Buskerud. Målet var å finne ut hvor ”skoen trykker” og ut fra dette finne hvilke tiltak som bør gjennomføres for å styrke mjølke- og storfeproduksjonen i fylket.

Bedre rammevilkår og mer ferie

Responsen på undersøkelsen var generelt god, men høyest blant de største produsentene. Rangert som de tre viktigste faktorene for å fortsette med mjølke- og eller kjøttproduksjon er:

• Bedre økonomi og rammevilkår

• At neste generasjon viser interesse for å overta

• Mer ferie og fritid

Lar bygningene forfalle

En oppsummering av svarene viser at bøndene i Buskerud ønsker å fortsette som bønder, men sliter med å realisere dette på grunn av svak økonomi. En stor del av bygningsmassen trenger renovering innen fem år. Ca 25 prosent av dem som må fornye i løpet av disse årene, ønsker å avvikle drifta i stedet for å fornye driftsbygningen. Det er i hovedsak de små besetningene som ikke har fornyet driftsbygningene sine. Produsenter med lausdriftsfjøs har en lengre tidshorisont for drift enn hva de med båsfjøs har. Det vil si at drifta på små båsfjøs (inntil 100 tonn mjølkekvote) står i fare for å bli borte. Ammekuprodusentene er mer positive enn mjølkebøndene til å bygge nye driftsbygninger.

Hjelp til sjølhjelp

Prosjektet vil våren 2012 følge opp med rådgivning overfor grupper og enkeltprodusenter. Rådgivningen vil ha fokuset på den delen av økonomien som bonden sjøl kan påvirke.

Powered by Labrador CMS