Bønder i nord ønsker kompetansepåfyll

blant

Høge fjell og høgt ønske om mer kunnskap blant bønder i Nord-Norge.

Over halvparten av de spurte er ”svært interessert” i de tema som er nevnt over. Det er Polarfakta AS som på oppdrag fra Nordnorsk Landbruksråd, Nord-Trøndelag Bondelag, Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag og Helgeland Regionråd har gjennomført en spørreundersøkelse for å få kartlagt hvilke etter- og videreutdanningsønsker som foreligger hos etablerte gardbrukere.

Representativ undersøkelse

I alt ble det sendt ut spørreskjema til 7484 bønder i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Av disse var det 1411 som svarte. Det gir en svarprosent på tett opptil 20 prosent, noe som gjør undersøkelsen representativ.

Størst tørst i nord

Det formelle, landbruksfaglige utdanningsnivået er høgest i Nord-Trøndelag, viser statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Dette kan være noe av årsaken til at interessen for de ulike kurstilbudene er gjennomgående mindre i Nord-Trøndelag enn i de tre andre fylkene. Men også i Nord-Trøndelag er det betydelig interesse for mange av de kursene det i denne kartleggingen er stilt spørsmål om.

Ikke så nøye med eksamenspapirer

17 prosent av de spurte sier at det har stor betydning å kunne avlegge eksamen og få godkjent formalkompetanse gjennom de ulike kursene. 45 prosent mener at dette har liten betydning, mens 39 prosent sier at dette ikke har noen betydning.Det er interessant å merke seg at gardbrukere i Nord-Trøndelag og Finnmark,legger minst vekt på dette. Nord-Trøndelag har som vi har sett størst andelgardbrukere med formalkompetanse, mens Finnmark er det fylket av de firesom denne undersøkelsen dekker som har lågest andel gardbrukere medformalkompetanse

Det er også regionale forskjeller i interessen for enkeltkurs. Kurs innen skogbruksplanlegging er naturlig nok mindre i Finnmark enn i de andre fylkene.

Korte kursdager og fjernundervisning

Det ser ut til at de ”enkleste” kursoppleggene samler flest interessenter. 35 prosent av de spurte sier at én dags samling ukentlig mellom kl 10.00 og 14.00, samt sjølstudier er det som passer deres arbeidssituasjon best. En like stor andel svarer at nettbaserte kurssamlinger + studier i studieringer er å foretrekke, mens 22 prosent mener at to dags kurssamlinger hver måned mellom kl 09.00 og 17.00 + sjølstudier er det beste. Intensivkurs over 1-2 uker har lågest interesse (8 prosent av alle spurte).

Best om høsten – etter elgjakta

72 prosent av de spurte sier at inntil to timers reisetid passer dem best. 35 prosent svarer at de helst vil gjennomføre slike kurs mellom oktober og april, mens like mange foretrekker tidsrommet januar til april. 24 prosent svarer at tidsrommet oktober til desember er best.

Villlig til å betale for lærdom

Sju av ti sier at de er villige til å betale mellom 2000 og 3999 kroner for et kurs. Det er vanlig at de aller fleste krysser av for det lågeste alternativet som er oppgitt i et slikt spørreskjema, og at det som til syvende og sist er avgjørende for betalingsviljen er kursets innhold, omfang og nytteverdi.