Å investere i nybygg som å pisse i buksa?
Først blir det varmt, så brått kaldt: Bruk som investerer i driftsbygninger og teknisk utstyr oppnår økt volum og større inntekter i tida etter investeringsåret. Men investeringa setter også brukene kraftig tilbake.
Sola skinner på deg i byggefasen, men virkeligheten innhenter deg raskt.
Når du investerer tar det flere år å ta igjen det tapte i form av vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk – også kalt jordbruksinntekta. Det viser ny spesialgransking i regi av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Den gjennomsnittlige bruttoinvesteringa på bruk som er med i NILFs driftsgranskinger har økt mye de siste ti årene. Hvordan de økonomiske resultatene utvikler seg etter investeringa, er analysert i spesialgranskinga ”En analyse av investeringer i landbruket”.
Større bruk investerer mest
I denne granskinga er bruk som investerte minst 500 000 kroner i driftsbygninger eller teknisk utstyr til driftsbygninger i 2006, sammenliknet med bruk som ikke investerte i perioden 2005-2008. Brukene i begge grupper drev med kumjølk-, storfekjøtt-, svineproduksjon eller en kombinasjon av disse. Det er data fra regnskapsårene 2005, 2006, 2007 og 2008 som inngår i analysene. Brukene i de to gruppene er sammenliknbare i geografi og produksjonsform, men brukene som investerte i 2006 er noe større enn dem som ikke investerte. Derfor er det lagt stor vekt på den prosentvise utviklinga i økonomiske resultatmål i analysen.
Mer enn to år for å komme på fote
I gjennomsnitt investerte brukene i investeringsgruppa 1 578 000 kroner i driftsbygninger og teknisk utstyr i 2006. De investerte også noe i 2007.
For hele perioden sett under ett hadde brukene med investering i 2006 større inntekter, men også større kostnader i form av renteutgifter, avskrivninger, variable og faste kostnader. Referansegruppa hadde derfor størst prosentvis økning i jordbruksinntekten fra 2005 til 2008. Brukene med investering ble satt kraftig tilbake i investeringsåret på grunn av en del driftsmessige forstyrrelser, og det viser seg at det tar tid før de får rettet opp i disse forstyrrelsene. Spesialgranskinga avslører at det i alle fall tar mer enn to år etter investeringsåret før de er à jour med referansegruppas utvikling. Det skal nevnes at perioden 2005-2008 var preget av en stigende styringsrente, som kan ha dempet investeringsbrukenes utvikling.
Lønner seg likevel på sikt
Ser du på utviklinga fra år til år, viser brukene med investeringer en meget svak utvikling fra 2005 til 2006, men etter investeringen i 2006 viser de en bedre prosentvis utvikling for flere sentrale resultatmål sammenliknet med referansegruppa. Dette kan ha en direkte sammenheng med nedgangen fra 2005 til 2006, og at investeringsbrukene lå på et svært lågt nivå i 2006 og derfor fikk en solid prosentvis utvikling fra 2006-2007 og 2007-2008. For eksempel falt jordbruksinntekten med 20 prosent fra 2005 til 2006 for brukene med investering, mens den økte med 9 prosent for referansegruppa i samme periode. Jordbruksinntekten økte med 42,5 prosent fra 2006 til 2007 og med fem prosent fra 2007 til 2008 for brukene med investeringer, mens for referansegruppa var disse størrelsene 25,2 prosent fra 2006 til 2007 og -2,2 % fra 2007 til 2008.
Om ti år er allting glemt
Hvordan de økonomiske resultatene utvikler seg rundt en investering avhenger altså av hvilken tidsperiode du studerer. Mye tyder likevel på at bruk med investeringer opplever store driftsmessige forstyrrelser i investeringsåret, og at det tar noen år å hente inn igjen nedgangen i investeringsåret. Den videre utviklinga i f.eks. jordbruksinntekten avhenger av bl.a. rentenivå og om du klarer å utnytte de økte volumene til en forbedret lønnsomhet i drifta. Det er mulig at en lengre tidshorisont ville tatt fokus bort fra den negative tendensen i årene etter investeringa.
"
