Den gang julegrisen åt som et svin
I middelalderen spiste mange av tamgrisene like mye kjøtt og fisk som rovdyra.
Dette har forskere ved NTNU Vitenskapsmuseet funnet ut ved å analysere svinebein fra middelalderen. Analyseresultatene er egentlig bifunn fra en større undersøkelse om historien til villsvin i Norge, skriver forskning.no
Til Hamar etter bein
Forskerne valgte å se nærmere på svinebein fra utgravinger ved Bryggen i Bergen og de gamle domkirkeruinene i Hamar, hvor det var flust med bein.
Ulik meny landet over
Analyser av beina vil kunne fortelle hvilke næringsgrupper middelalder-grisen levde av. Stor var forskrekkelsen blant forskerne da de elleve prøvene viste at grisene hadde fått i seg mye animalsk føde. Det var også stor forskjell på menyen til grisen alt etter hvor den bodde.
Spiste som en bjørn
Tamgrisen fra Bergen hadde et kosthold som minnet om fisk og hval, mens Hamar-grisen åt som ulver, rever og bjørn.
Skiller seg fra resten av Europa
– Sammenligner vi med resultatene fra jernalderen og fra middelalderbyer i andre deler av Europa, er dette uvanlige resultater for svin, forteller Jørgen Rosvold ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Fiskesmak på kjøttet?
– I Bergen er grisene tydelig blitt fôret med fiskerester, og har spist veldig lite plantekost. I en fiskeriby som Bergen var nok fisk lett tilgjengelig grisefôr. Sannsynligvis har dette også blitt ispedd tang, noe som var kjent praksis flere steder langs kysten, tror Rosvold.
Levde høgt på biskopen
Grisene ved Hamar domkirke har derimot blitt fôret opp av folk med svært god tilgang på kjøtt. Domkirken var i sin tid et bispesete og et viktig maktpolitisk senter på Østlandet, så disse grisene led nok ingen nød.
Som eier – så svin
Rosvold tviler på at dette var standardkost for østlandske svin. Griser var kostbare dyr å holde i Norge. De fleste garder hadde kanskje bare én gris som ble holdt utendørs mesteparten av året og tilleggsfôret med matrester og jordbruksavfall.
– Grisens matvaner er i stor grad lik menneskets, og studiet av grisens diett kan fortelle mye om hvilke ressurser eierne hadde tilgang på, sier forskeren.
