Påsken høysesong for spørsmål om odel

Marianne Barstad er ekspert på Odelsloven.

I Statens landbruksforvaltning (SLF) sitter juristen Marianne Barstad. Hun er en av dem i landet som vet mest om odelsloven, ettersom SLF er den nasjonale fagmyndighet for odelsloven. Nå forbereder hun seg på mange telefoner og e-poster, for erfaringene tilsier at rett før ferier er det mange som har spørsmål om odelsloven. Før og etter påsken, sommerferie og til jul får SLF flest henvendelser. De fleste kommer fra privatpersoner, men også jurister og myndigheter kontakter SLF om odel.

Kilde til konflikt

– Samtaler om odel kan være følelsesmessig vanskelig. Det kan være flere søsken som ønsker å ta over garden, noe som legger press på den med best odelsrett og på foreldrene. Det kan også være at foreldrene synes det er vanskelig å fordele gard og verdier mellom barna uten å kjenne regelverket. Nettopp derfor kan det være greit å snakke med en nøytral part, før du tar den emosjonelle samtalen med familien, sier Marianne Barstad. Hun har satt opp en liste med de 10 mest vanlige spørsmålene om odel.

10 på topp – spørsmål om odel:

1. Hvem har odel?

– Odelsrekken er kanskje det mest stilte spørsmålet. Både søsken eller fjernere slektninger kan ringe inn og vil vite hvem som har best odel, og hvordan deres egen stilling er i odelsrekka. Det hender at vi får telefoner der innringeren opplyser om gards- og bruksnummer og ber oss slå opp hvem som har odel. Det har vi nok ikke oversikt over, slektskapsoversikten må hver enkelt familie selv sørge for.

2. Er det odel på eiendommen?

– Nye regler trådte i kraft i 2009. Nå er det bare odel på eiendommer som har mer enn 25 dekar dyrka jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog. Vi får ofte spørsmål om dette fra eierne, barna og eiendomsmeglere.

3. Hvordan bestemmer man prisen?

– Dette er vanskelig, for det er mange meninger om pris på odelseiendom. Den som vil selge, enten til barn eller andre, kan sette prisen selv, som for all annen eiendom. Da er det greit å bruke en takstmann som har spesialisert seg på landbrukseiendom. Men ved dødsboskifte kan det være aktuelt med åsetestakst, og i odelssaker som går for retten, setter domstolen odelstakst ved rettslig skjønn.

4. Rettigheter ved sameie

– Man prøver å unngå sameie til odelseiendommer, men det finnes flere gamle sameier, og noen nye der flere søsken arver foreldrenes odelseiendom sammen. Da har som hovedregel alle eiere både bo- og driveplikt på garden. Barn av foreldre som eier sammen med søsken er blant dem vi får telefoner fra. Sameie kan bli rimelig komplisert når tanter, onkler, nieser og nevøer eier sammen.

5. Født før 1965 – hvilke rettigheter har jeg?

– Etter 1965 ble jenter likestilt med gutter, og barna fikk plass i odelsrekkefølgen etter alder, uavhengig av kjønn. Vi får en del spørsmål rundt dette, og her finnes det ulike regelsett fra før og etter 2009. Det er mange som vil vite hvilke regler som gjelder i deres sak.

6. Hvordan sikre ektefelle eller samboer?

– Det er ikke uvanlig at ektefeller og samboere ønsker å eie halvparten hver av en eiendom. Da vil mange vite hvilke rettigheter den uten odel har. Odelsloven har regler som beskytter gjenlevende uten odel, men samboeren/ektefellen kan også risikere å miste eiendommen til noen med odelsrett. Det er viktig å kjenne rettighetene sine rundt dette.

7. Hvor lang tid har du på å bruke odelsretten og kreve eiendommen?

– Regelen er seks måneder etter at den nye eieren har tinglyst.

8. Salg av odelseiendom

– Mange lurer på om de har lov til å selge odelseiendommen sin, og det har de. Skjønt det er flere ting du bør tenke på når man skal selge odelseiendom. Odelsloven står sterkt. I Europa er det i dag faktisk bare Norge som har odelsrett i lovs form.

9. Kjøp av odelseiendom

– Også kjøpere av odelseiendom tar kontakt. Da går ofte spørsmålene i retning av hvilke rettigheter du har, om du får igjen pengene for oppussing og istandsetting hvis noen bruker odelsretten, og hva du kan gjøre på eiendommen i ventetiden på seks måneder.

10. Boplikt på odelseiendom

– Boplikt får vi mange spørsmål om. De aller fleste som overtar odelseiendom vil komme borti bopliktsreglene, og mange lurer på hvor lenge boplikten varer, og om man kan slippe boplikt.