Finnmark sliter med å fylle mjølkekvotene

Her er det plass til 350 flere. Rekrutteringa til mjølkeproduksjonen i Finnmark må styrkes. Foto: colourbox.com

Hos Fylkesmannen i Finnmark river man seg i håret og lurer på hvordan en skal klare å snu utviklinga. Det er åpenbart at tiltak må settes inn. Kvotegrunnlaget gir grunnlag for 350 nye mjølkekyr. Men hvordan få det til? Svaret er sammensatt og komplekst. Her er det snakk om både mennesker og økonomi.

Her er resepten fra Fylkesmannen

Færre mjølkeprodusenter må slutte, noen må utvide og noen nye må starte opp

Gode finansieringsordninger som øker investeringslysta

Mjølkeproduksjonen er en grasbasert produksjon og er dermed avhengig av dyrkings- og beitearealer i en viss nærhet til mjølkebrukene.

Bruk av dyrka og godt dyrkbar jord til andre formål enn produksjon av fôr må minimaliseres (jordvern)

350 nye mjølkekyr har behov for 6 000 "nye" dekar jordbruksareal i drift. Dette kan komme fra tidligere dyrka jord i mjølkekommunene, men det vil også være et behov for nydyrking.

Se figuren for potensialet i Finnmarks mjølkeproduksjon

Fakta om mjølkeproduksjonen i Finnmark

De siste ti årene har det skjedd relativt store endringer innen produsentmiljøet i Finnmark. De klareste utviklingstrekkene i denne perioden er at:

Det produseres på stadig færre mjølkebruk

Foretakene som produserer mjølk har investert og fordoblet kvoten på 10 år

Det produseres på et mindre geografisk område

Produksjonen i fylket skjer med færre mjølkekyr

Mjølkeytelsen pr ku pr år har økt med over 1000 liter

Jordbruksareal i drift reduseres i flere mjølkekommuner