Bondelønn: 150 000 kroner
I 2008 hadde norske gardbrukerne i gjennomsnitt 147 000 kroner i næringsinntekt fra jordbruk, en økning på åtte prosent fra året før. Én av fire var uten positiv jordbruksinntekt, mens ni prosent hadde jordbruksinntekt på 400 000 kroner eller mer.
Jordbruksbedriftene varierer mye i størrelse, her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Dette er den viktigste årsaken til variasjonen i næringsinntekt fra jordbruk. Fra 2007 til 2008 økte gjennomsnittlig jordbruksinntekt for alle gårdbrukerne fra 136 000 kroner til 147 000 kroner. I 2008 utgjorde jordbruksinntekta 31 prosent av bruttoinntekta. Gjennomsnittlig jordbruksinntekt for gardbrukerne med positiv jordbruksinntekt, altså for dem som gikk med overskudd, var 196 000 kroner, melder Statistisk sentralbyrå.
Kornprodusentene økte
I 2008 var kornavlingene over det normale. For kornbøndene økte jordbruksinntekta med 23 prosent til 84 000 kroner fra 2007 til 2008. Bare 10 prosent av brukerne med kornproduksjon hadde jordbruk som hovedinntektskilde i 2008, og for denne gruppa var gjennomsnittlig jordbruksinntekt 351 000 kroner. Inntektsøkningen i
kornproduksjonen gjenspeiles også i økt gjennomsnitt for alle gårdbrukere i fylkene Østfold, Akershus og Vestfold, der over halvparten av jordbruksbedriftene hadde denne driftsformen.
Lavest inntekt i saueholdet
For brukere med mjølkeproduksjon på storfe og bønder med svine-/fjørfehold økte inntektene mindre enn gjennomsnittet. I disse gruppene var det henholdsvis 69 og 56 prosent av gardbrukerne som hadde jordbruk som hovedinntektskilde i 2008. Jordbruksinntekta for gardbrukere med mjølkeproduksjon på storfe var i gjennomsnitt 242 000 kroner, mens den for dem som dreiv svine-/fjørfehold, var 339 000 kroner. Gardbrukere med sauehold hadde lågestst jordbruksinntekt i 2008, med 73 000 kroner. Inntekta fra sauehold økte likevel med 15 prosent fra året før.
En fjerdedel uten positiv jordbruksinntekt
16 prosent av gardbrukerne hadde underskudd i jordbruket i 2008. Gjennomsnittlig underskudd for disse var 80 000 kroner. Underskudd kan skyldes liten produksjon eller at brukeren var i en oppstarts- eller utvidingsfase av virksomheten.
3 800 gardbrukere, det vil si åtte prosent, var uten næringsinntekt fra jordbruk i 2008. Men 1400 av disse hadde ektefelle/partner med jordbruksinntekt. De 2400 jordbruksbedriftene der verken bruker eller ektefelle/partner hadde jordbruksinntekt, antas å ha hatt hobbypreget jordbruksdrift som ikke oppfylte skattemyndighetenes krav til næringsvirksomhet.
Om datagrunnlaget
Statistikken bygger på opplysninger fra selvangivelsen og omfatter jordbruksbedrifter drevet av personlig bruker. Av i alt 48 825 jordbruksbedrifter i 2008 ble 45 679 drevet av personlig bruker.
Forklaringer
Gardbruker/bruker: Den personen som er hovedansvarlig for drifta av en jordbruksbedrift.
