Avliver mediemytene om gutta på bygda
Jentene rømmer fra bygda fordi gutta bare er interessert i drikking, jakt og motorkjøretøy. På grunn av manglende utdanning må bygdegutta gå på sosialen eller snylte på foreldrene sine.
Slik ynder media å framstille bygdegutta; litt tafatte og med FK-cap. Bildet er arrangert og har ikke noe med undersøkelsen til Bye å gjøre.
Det er geograf Linda Marie Bye har sett nærmere på det negative mediebildet av bygdegutta, som ofte omtales som både tapere på utdanningsfronten og i kjærlighetslivet.
10 bygdegutter intervjuet
Bye disputerte nylig med avhandlingen Bygdas unge menn. En studie av bygdemenns forhandlinger om og utforming av «rurale maskuliniteter». I forbindelse med sin doktoravhandling gjorde Bye ti individuelle dybdeintervjuer med unge menn i alderen 23–28 år som alle var født, oppvokst og fortsatt bosatt i en jord- og skogsbygd i Midt-Norge.
Noen av disse var etablert med samboere og barn, andre bodde alene eller sammen med foreldrene.
Velger å forsvare bygda
– Stikk i strid med ideen om at guttene blir «hengende igjen» i bygda fordi de ikke har intelligens eller initiativ til noe annet, argumenterte guttene jeg intervjuet for at det var et bevisst valg for dem å bli på bygda. Men det var tydelig at de så på dette valget som noe som måtte forsvares, forteller Bye til nettstedet forskning.no
Les hele intervjuet med Linda Marie Bye her
"
