Liten veps lukter råne

– Av de metodene vi har arbeidet med, viser våre resultater så langt at snylteveps er best egnet for luktkontroll av svinekjøtt, forteller seniorforsker John-Erik Haugen ved Nofima mat til forskningskonsernets egen hjemmeside.

”Headbanger”

Opplæringen er basert på klassisk betinging (Pavlov) som foregår ved at vepsen blir utsatt for råneluktstoffene samtidig som de mottar fôr i form av sukkervann. Etter at de har lært rånelukta å kjenne, markerer de ved å begynne å ”headbange”, som er deres naturlige atferdsrespons.

Kort levetid – kort opplæringstid

– Vepsenes største begrensning er deres korte levealder. De lever bare i tre til fire uker. Men med tanke på at opplæringa kun tar noen minutter, og fordi denne teknologien er veldig enkel, vil metoden være meget kostnadseffektiv, sier Haugen.

Ikke flokkdyr

Når vepsene er ferdig trent, plasseres sekt til åtte veps i et kammer i en detektorboks. Boksen har et innebygd webkamera og ei vifte som pumper lukta gjennom kammeret der vepsen sitter. Vepsene er solitære og har ingen interaksjon med andre veps, dermed påvirkes heller ikke oppførselen av andre.

Må menneskeliggjøre vepsen

– Vi har vist at vepsene er i stand til å gjenkjenne skatol og androstenon enkeltvis i en blanding av luktstoffer. For den praktiske anvendelsen må vepsene også kunne skille på ulike konsentrasjoner av råneluktstoffene, og strategien er å trene dem opp på menneskelige luktterskler til disse luktstoffene. Våre foreløpige resultater viser at det faktisk er mulig, forteller Haugen.

Må tilpasses industrien

Vepsene klarer å sortere ut prøver med rånelukt, basert på de menneskelige lukttersklene for skatol og androstenon. Kvalitetssikringa er svært god. Ved å bruke flere veps samtidig, og oppnås 100 prosent korrekt klassifikasjon.

Det store hanngrisprosjektet er nå avsluttet, og forskningsmidlene er brukt opp. Det er derfor usikkert hvordan forskninga skal videreføres.

– Vi har nå metoder som vi vet fungerer og det bare er de siste industritilpasningene som gjenstår. Nå er det viktig at industrien kommer på banen, avslutter seniorforskeren.

Seniorforsker John-Erik Haugen.

Her kan du lese mer om Hanngrisprogrammet

Både i Norge og EU jobber sterke krefter for å innføre forbud mot kastrering av hanngriser. I Norge vedtok Stortinget at kastrering av hanngris skulle bli forbudt fra 2009. Problemet er at kjøttet fra kjønnsmoden hanngris, kan ha rånelukt, og selv etter fire års intens forskning under det norske Hanngrisprogrammet (2005-2008), har man ikke kommet frem til noen helhetlig løsning på råneproblematikken. Vedtaket om å slutte med kastrering er derfor utsatt på ubestemt tid.

Det er høge nivåer av stoffene skatol og androstenon som gir den ubehagelige rånelukten. Innen hanngrisprogrammet ble det sett nærmere på ulike tiltak for å redusere rånelukta. Et alternativ er å avle fram griser som blir seint kjønnsmodne og derfor ikke har like fremtredende lukt. Et annet tiltak er å øke innholdet av lettfordøyelig fiber i fôret, for å hemme bakteriene i tarmen som danner skatol. I den seinere tid er også immunkastrering blitt aktuelt, da det er utviklet en vaksine som stopper kjønnsmodningen hos hanngris.

Men uansett hvilke løsning man ender på, vil slakteriene like fullt ha behov for å foreta fortløpende kvalitetskontroll under slaktingen, for å sortere ut de verste stinkerne. Slike metoder må kunne gjennomføres raskt, være rimelige og måle både skatol og androstenon.

– Dette har Nofima Mat arbeidet mye med de senere årene, og er blitt de ledende i verden på feltet. Så langt har vi kommet frem til to aktuelle hurtigmetoder med potensial for slaktelinjen. Det er en spektroskopisk metode basert på gass sensorer og en biosensorisk metode ved bruk av levende insekter, forteller seniorforsker John-Erik Haugen ved Nofima Mat.

I arbeidet med å utvikle en god biosensorisk metode er Haugen inspirert av luktesansen og lærevilligheten til insekter. Han har vært i kontakt med det britiske selskapet Inscentinel Ltd, som bruker bier i jakten på både sprengstoff og narkotika, og Landbruksdepartementet i USA som bruker veps til blant annet å bekjempe skadedyr på planter.