Gjeld og leasing på stigende kurs i landbruket
Gjelda blant norske bønder øker fortsatt, mens sparebankene står sterkt i landbruket. Vi ser geografiske forskjeller i rentenivå
På oppdrag fra Landkreditt har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en undersøkelse av driftskreditt, langsiktig gjeld og leasing på bakgrunn av driftsgranskingsmaterialet for 2008.
Mest gjeld i nord
Siste tiårsperioden (1999-2008) har gjennomsnittsgjelda per bruk i Driftsgranskingene økt fra knapt 1 million kroner til nesten 1,7 millioner kroner målt i faste 2008-kroner. Gjeldsprosent i samme perioden har økt med 6 prosentpoeng fra 39 til 45.
Høyest gjeldsprosent finner vi i Nord-Norge (56 prosent) og på Jæren (53 prosent ). Lavest gjeldsprosent har Vestlandet med 40 prosent.
Investerer i bygg
Økning i gjeld har sammenheng med økte investeringer i landbruket. Fra 2004 økte investeringene kraftig, og i 2008 var det en ytterligere investeringsøkning.
Gjennomsnittlig nettoinvestering lå på 104 000 kroner per bruk, og det er nesten 40 000 kroner mer enn året før. Det ble investert i bygninger (55 prosent), maskiner (24 prosent), men også i mjølkekvote (11 prosent) og jord (10 prosent).
Sparebankene holder stand
Sparebankene står fortsatt sterkt i landbruket. I 2008 hadde de en markedsandel på 57 prosent for driftskreditt og 51 prosent for langsiktig gjeld. Landkreditt sin andel av driftskredittmarkedet økte jevnt de siste fire årene, og var 23 prosent i 2008.
For langsiktige lån har Landkreditt 14,6 prosent av markedet. Forretningsbankene har 19,6 prosent av driftskreditt og 16,2 prosent av langsiktige lån. Statsbanker står sterkest i Nord-Norge med hele 35 prosent av markedet for langsiktig gjeld.
Lavest rente i sør
Rentenivået økte mye fra 2004 til 2008. Det var rimeligst rente på Østlandet og dyrest i Nord-Norge. Forskjellen var på et halvt prosentpoeng. Det er også stor forskjell mellom banktyper og enkeltbanker. For langsiktig gjeld har statsbankene klart lågest rente, deretter følger Landkreditt som har noe lågere i rentenivå enn snittet av sparebanker og forretningsbanker, men forskjellene er relativt små. Det er også individuelle forskjeller innenfor de ulike banktypene.
Nordlendinger leaser mest
Omfanget av leasing øker stadig i landbruket. Av 861 bruk i driftsgranskingene hadde 205 bruk registrert leasingkostnader, det utgjør 23 prosent av brukene. Det er 87 700 kroner i snitt årlig per bruk med leasing.
Vi finner store regionale forskjeller med hensyn til andel bruk med leasing. Leasing er mest utbredt i Nord-Norge (37 prosent av brukene) og minst på Vestlandet (20 prosent). Det er ikke funnet sammenheng mellom alder på bruker og leasingkostnader, men leasing øker i takt med størrelse og produksjonsomfang på bruket.
(Kilde: NILF)
