1959-2009: Landbruksproduksjonen fordobla

I 1959 produserte 594 000 kyr 1 417 millioner liter mjølk. I 2009 var antall kyr redusert til 240 000, men likevel var produksjonen økt til 1 506 millioner liter.

Fjørfe er vinneren på kjøttsida

Fra 1959 – 2009 har kjøttproduksjonen i Norge økt fra 33,5 kg til 65,5 kg per innbygger. Sammensetninga av kjøttproduksjonen har endret seg mye i perioden: Storfe og sau/lam har redusert sin andel fra vel halvparten av produksjonen til en tredjedel. Svin har holdt stillingen på om lag 40 prosent, mens fjørfekjøtt har økt fra 2,5 til 26 prosent av produksjonen.

Kornavlingene mer enn dobla

Kornproduksjonen har økt fra 206 kg per dekar til 345 kg per dekar i løpet av de siste femti åra. De samlede kornavlingene har økt fra 444 000 tonn til 1 055 000 tonn. Kornproduksjonen har dermed utvidet med om lag 100 kg per innbygger, og er i et vanlig, godt kornår om lag 250 kg per nordmann.

Hver nordmann disponerer drøye to dekar jord

Gjennom de siste 50 årene har jordbruksarealet i drift vært ganske stabilt. I 1959 var arealet 9,8 millioner dekar, mens det i 2009 var 10,2 millioner dekar. I samme periode har befolkningen i Norge økt med 1,3 millioner. Jordbruksarealet per nordmann har dermed avtatt fra 2,8 til 2,1 dekar, som er svært lavt i verdenssammenheng. Nærmere 90 prosent av arealet blir brukt til å produsere dyrefôr.

Disse tallene finner vi i boka Landbruket i Norge 2009 fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Den gir en samlet oversikt over offisiell landbruksstatistikk utarbeidet av SSB og av andre institusjoner.

For flere tall se her