N-sensor
N-sensor

N-Sensoren fra Yara virker som den skal!

ØSTFOLD: Knut Erik Hersleth i Våler og to andre brukere har prøvd ut nitrogensensoren fra Yara. Ennå er det for tidlig å oppsummere erfaringene, men en ting kan de si: sensoren fungerer etter intensjonene!

Publisert

Kylling- og kornbonde Knut Erik Hersleth kan bekrefte at N-sensoren har svart til forventningene så langt.

– Vi har brukt sensoren lite. Så langt har det fungert bra. Vi rakk ikke å få nitrogensensoren ferdig montert til bruk i høsthveten, men har ellers nytta den til overgjødsling. I og med at disse arealene ikke er ferdigtreska, kan vi heller ikke si noe om resultatet så langt. Vi er vel blitt enige med Yara om å fortsette utprøvingen også neste år, sier Knut Erik Hersleth til gardsdrift.no

Sensor og computer

Yara N-sensor består av to deler: Sensoren, som er montert på hyttetaket, måler på fire områder rundt traktoren. Dataenheten sitter inne i førerhuset. Denne stiller du i utgangspunktet inn på gjennomsnittlige mengde gjødsel du ønsker å spre på jordet.

Grønnfargen røper nitrogenbehov

Når du kjører gjennom åkeren registrerer sensoren innholdet av klorofyll og biomasse. Da det er en sammenheng mellom klorofyll og nitrogen i plantene, regner datamaskinen på bakgrunn av sensormålingene restbehovet for nitrogen. Deretter sendes et signal til sprederen om det optimale gjødselkvantum, som sprederen så bruker for å regulere riktig mengde ut.

Forgrøden styrer behovet

Det er flere ting som gjør at gjødselbehovet varierer på et jorde. Mineralisering av jorda er en ting. Terrenget en annen. Nitrogenbehovet er større på et høgereliggende område med leire enn nede i botnen hvor vekstbetingelsene er bedre. En tredje faktor er forgrøden. Der hvor det har vært raps som forgrøde er mineraliseringa bedre enn der det har vært dyrka frøgras. Følgelig blir nitrogentildelinga større for sistnevnte.

Også til sprøyting og stråforkorting

N-sensoren er et styringsverktøy du bruker gjennom hele vekstsesongen. Du begynner å bruke den i kornets strekningsfase. Her nyttes den til å optimere gjødslinga. I Danmark brukes sensoren også til soppsprøyting. Anvendelse av N-sensoren til stråforkorting er også prøvd ut i praksis. Andre land har fokusert på gjødsling i potet, oppnå større treksekapasitet, prognose for proteininnholdet ved høsting osv. Du kan med andre ord bruke sensoren på mange områder. Målet er til sjuende og sist å bedre økonomien.

Powered by Labrador CMS