Start grashøstinga på Internett
Bioforsk har utvikla et nytt dataverktøy som estimerer avlingsnivå og kvalitet ut fra værdata. - Det skal gi et bedre grunnlag for å bestemme høstetidspunkt etter ønsket kvalitet, sier forsker Anne Kjersti Bakken (bildet) ved Bioforsk Midt-Norge på Kvithamar, som leder prosjektet. Foto: Jon Schärer
Enten graset skal i rundballer, tørkes på bakken eller som her hesjes, er det greit å vite avlingsnivået på forhand.
Modellen er fortsatt under testing, men er nå lagt ut til fri bruk for den enkelte rådgiver eller bonde gjennom VIPS sine hjemmesider (Varsling innen planteskadegjørere).
Kopler sammen data
Rådgivningsmodellen tar utgangspunkt i timoteidominert eng, men fungerer også for eng med en del kløver og andre grasslag. Den "spår" estimat på dagnivå for stående tørrstoffavling, fenologiske utviklingstrinn og innhold av råprotein, fiber, ufordøyelig fiber og fôrenheter mjølk (FEm) i vårvekst og gjenvekst etter førsteslåtten. Data for globalstråling, nedbør, temperatur og potensiell fordamping hetnes fra Bioforsk sitt nettverk av automatiske klimastasjoner.
Grasprøve før slåtten
Den enkelte må fylle ut noen forutsetninger som jordart og andel kløver, samt fra en meny velge en klimastasjon nær gardsbruket.
Anne Kjersti Bakken anbefaler at bonden eller rådgiveren får analysert en grasprøve rundt 14 dager før antatt første slått. Analyseverdiene lastes inn i modellen, noe som gjør at prognosen på utviklinga av optimalt slåttetidspunkt blir vesentlig bedre.
Været avgjørende
- Mye av grovfôret høstes for seint dersom du ønsker et høgt grovfôropptak hos dyra. Modellen gir grunnlag for å vurdere hvor mye du taper eller vinner på ulike tidspunkt for høstinga. Samtidig er det klart at bonden må gjøre sine valg ut fra mange forhold, ikke minst været, sier Bakken.
Del av et større prosjekt
Aktører innen landbruk og forskning har gått sammen om et stort prosjekt for å finne ut om det er lønnsomt å høste graset på et tidligere utviklingstrinn for å øke kvaliteten. Dette arbeidet ledes fra UMB (Universitetet for miljø og biovitenskap), og Bioforsk sin nye nettbaserte grovfôrmodell inngår som en del av dette storprosjektet, som ledes av Åshild Taksdal Randby.
- Vi startet testingen i fjor, og i år er 25 forsøksringer (Norsk landbruksrådgivning) med på et prøveopplegg. Det betyr at de tar ut grasprøver før og under slåtten. Dermed får vi vurdert hvor godt modellen fungerer mot de faktiske resultatene.
"
