Lys i tunnelen for ferske, norske bringebær

Ferske bringebær og jordbær smaker best, synes også Ingrid (11) og Marie (8) Grue i Kvikne. Foto: Jon Schärer.

På fotballspråket snakker vi også om tunnel når vi lurer ballen forbi motstanderen. Bringebærproduksjonen innomhus har også hentet et annet uttrykk fra fotballen: nemlig langskudd.

- Ved bruk av den såkalte langskuddmetoden har vi i forsøk fått avlinger i plasthus på nesten fire kilo per plante. Det er nærmest en dobling av nivået fra dyrking på friland, sier forsker Anita Sønsteby ved Bioforsk. Hun har vært med på flere forskningsprosjekter for å utvikle produksjonen av bringebær som ferskvare. Fortsatt er jordbær storebror både som næring og salgsvare, men bringebæra kan henge på slagordet "øker mest".

Hva er langskudd?

Metoden består i å dyrke planter (langskudd) i potter det første året for så å overvintre dem på kjølelager for driving i plasttunneler eller veksthus andre året. Denne såkalte langskuddmetoden gjør det mulig å variere og utvide produksjons- og høstesesongen.

- Erfaringer både fra utlandet og her til lands har imidlertid vist at kvaliteten av langskudda er helt avgjørende for avlingsresultatet. Derfor undersøker vi hvordan vi best kan produsere langskudd med stort avlingspotensial i vårt kjølige nordiske klima, sier Anita Sønsteby.

Prissatt forsker

Sønsteby arbeider ved Bioforsk Øst Apelsvoll ved Gjøvik, og fikk tidligere i år Oppland Fylke sin FoU-pris for sin innsats med å utvide sesongen for produksjon av bær i Norge. Bakgrunnen er hennes grunnleggende studier om virkninger av temperatur og daglengde hos bringebær og jordbær. Når det gjelder tallene fra forsøkene med langskudd, er de hentet fra prosjektet "Produksjonsklare planter av jordbær og bringebær". Det er et brukerstyrt forskningsprosjekt som Gartnerhallen eier og, finansierer sammen med Norges forskningsråd.